Historien min Facebook Følg meg

JEG SKRIVER TIL JEG BLIR GAMMEL

08.09.2016
09:43

En god morgenstund med to små frøkner som koser seg med hver sin dragekopp full av frokostblanding til mævlings og en banan hver. Ja, det er koselig! Dynene og putene er stabla godt i sofaen og det er vi og. Hun minste kaster armen sin over meg. For ja, den skal koses! Ariel filmen er på skjermen og jeg bruker morgensjekkingen min på telefon nede idag. Jeg pleier jo alltid å sjekke telefonen i sengen en god stund før vi alle går ned. Men idag ble det annerledes. Jeg må jo faktisk få med meg det "viktige" som skjer i alle andre sine liv - Facebook. Jeg sitter jo nemlig ikke på på telefon utenom. Bare om vi kjører bil (jeg sitter bare på) eller ungene har lagt seg. Men nok om det. Dette skrev jeg egentlig til meg selv så jeg skal se tilbake når jeg blir gammel å grå. Da skal det blir gøy å gå inn å lese alt det jeg gjorde! 

 



 

En god dag er i vente. Vi vet sånn noenlunde hva vi skal, men ikke helt. Vi vet at vi skal være sammen iallefall. Og det er det viktigste! Vi gleder oss. 

30 PERSONLIGE OG ÆRLIGE SPØRSMÅL OG SVAR

06.09.2016
10:08



 

1. Åssen type sjanger på musikk liker du? Jeg liker alt mye egentlig.. Utenom hard rock, da blir jeg redd. Haha

2. Hvilken farge er din yndlings farge? Jeg virkelig ELSKER blå! Men liker også brun, hvit og beige

3. Hvilken kroppsdel er du mest fornøyd med? Uten tvil - Rompa! Den har liksom alltid vært en "sprettrumpe" 

4. Hvilken kroppsdel er du minst fornøyd med? Puppene... Det blir liksom ikke det samme igjen etter at man har fått barn. Men jeg foretrekker å være naturlig :) 

5. Åssen interiør liker du? Jeg liker at hjemmet er hjemme koselig med mye tente stearinlys og masse lyse farger - som beige, brunt og hvitt. Men gjerne mye blått også. 

6. Hva liker du å gjøre når du er hjemme? Jeg elsker å luke hagen! Liker så godt å se forandringene som skjer.

7. Hvor mange barn vil du ha? Minimum 4 barn er det jeg vil ha. 4 små. Også kanskje 2 atpåklatter litt senere. Jeg vil ha en storfamilie!

8. Åssen type barneoppdragelse gir du? Jeg er veldig konsekvent når jeg ser noe som ikke er greit! Da er det at vi sierunnskyld og gir kos. Men om man ikke vil det, så er det trappa neste - eller badet. Så kan man sitte der å tenke seg godt om. Men jeg er også veldig leken, på Barnas nivå veldig veldig mye og veldig på å prate med barna. 

 

9. Hva er det beste ved å ha 2 barn? Det aller beste er at jeg kjenner dobbelt så mye kjærlighet inni meg! Også er det når de leker sammen og jeg kan drive med mitt imens. Det gir en egen følelse å se barna sine leke sammen!

10. Hva er det verste ved å ha 2 barn? At dagene går. Jeg liker tiden vi er i nå. Elsker den faktisk. Så det er ikke noe moro at dagene forsvinner! 

11. Hvor mye barnehage går barna dine i? De er i barnehagen 60 prosent. Altså 3 dager i uken. Men ofte ikke mer enn 2. Vi finner jo på så mye moro! Men de neste barna vi får, så ønsker jeg å ikke bruke barnehage i det hele tatt. Bare Åpen Barnehage :) ( deg er jo akkurat det samme som en barnehage, bare at det er gratis og at jeg er med de ) 

12. Har du noe sykdom akkurat nå? Ja.. Har faktisk fotsopp (!) og det er ille vondt! Også som det KLØR!!! Helt forferdelig.. Like ille som da jeg hadde svangerskapskløe på magen da hun eldste var i magen!

13. Hva er det aller beste du vet å spise? Jeg elsker alt som er hjemmelaget! Jeg liker ikke ferdiglaget mat.. Alt av bakevarer, desserter er på lik linje. Det må være hjemmelaget :) 

14. Åssen klær går du med hjemme? Noe som er behagelig. Elsker den nye pysjen min, så den er mye i bruk.

15. Hva liker du å se på TV? Dr Phil, Typisk deg, Unge Mødre Danmark, Nanny Hjelpen, Andreverdens krig, Stephen Hawkins. Eller sånne historier fra Afrika og andre land. Ja jeg liker å lære noe når jeg ser på TV :) 

16. Hva er det verste du ser på TV? Ingen tvil at det er dårlige humor filmer.. Eller action. Har liksom sett meg ferdig!

17. Hva liker du å gjøre når du er uten barn? Da vil jeg være med min mann eller venninner. Enten for å drikke alkohol eller spise noe godt. Kosetur til et eller annet hotell eller noe er det aller aller beste! Da koser jeg meg 

18. Røyker du? Jeg gjorde i mange år. For så å slutte, for så å begynne, slutte, begynne.... Nå røyker jeg på kvelden etter at barna har lagt seg. Da føler jeg at jobben er godt gjort, og jeg kan "belønne" meg selv med en "pustepause" 

19. Er det noen andre du er veldig glad i? Ja! Jeg ELSKER pappaen min! Lillesøsteren min og Farmor elsker jeg og <3 Er også velig glad i mange av de super gode venninnene mine <3

 


 

20. Hvordan liker du å avslutte dagen? Kveldsmat for barna, og jeg tar en god kopp te. Stelling av barna, for så å lese eventyr, og syne sanger. Så smeiker jeg dem i søvn. Etter det er gjort, henger jeg opp en vask, lager meg en god kopp te og kaster meg i sofaen. 

21. Er du forelsket i mannen din? Nei... Men jeg elsker han! Vi har vært igjennom veldig veldig mye! Men holder sammen og jobber oss fremover. Vi begge elsker hverandre <3

22. Hva liker du å gjøre med barna dine? Jeg elsker å være ute. Biblioteket er en stor del av hverdagen våres, samt Åpen Barnehage. Vi tilbringer også mye tid ute i skogen, nede ved havet og på fjellet. Vi elsker naturen! 

23. Hva liker du å gjøre når du er hos andre? Vaske! Rart med det. Men å vaske hjemme er gørr kjedelig blitt. Men hos andre er det SÅ mye morsommere! 

24. Eier dere eller leier dere huset dere bor i? Vi eier på et veldig veldig fint sted.

25. Hvor ser du for deg at du er om 10 år? Da håper jeg at du har enebolig istedenfor tomannsbolig. Også håper jeg at vi har 4 barn. Håper også på at vi har en stor sparekonto for trygghetens skyld! Kanskje jeg jobber bittelitt også? Nattvakt eller kveldsvakt? Kanskje jeg jobber noen timer dagtid med enten babyer, barn, ungdommer eller gamle. Føler jeg har SÅ mye erfaring i livet at jeg vil bruke det til det positive. 

 



 

26. Åssen har du det? Jeg har det bra. Men kunne hatt det bedre. Jeg elsker tilværelsen som Mamma! Så det sluker hele meg.

27. Hvor gamle er du, barna og mannen om 10 år? Da er jeg 34 år :O Barna er 12 og 15 år :O Og mannen er 40 (!!) år.. Wææææ

28. Hvor lenge har du og mannen din vært sammen? Vi har vært sammen i 7 år (2009). Så nå har vi den berømte 7 års krisen.. Haha

29. Hva er det viktigste for deg i livet? Det er jo selvfølgelig barn og familie. Du får aldri et ensomt liv om du er flink til å gi barnlighet til dem. Det gir glede, lærdom og rikdom inni meg. 

30. Hva er det aller verste du vet i en annen person? Sinne! Jeg liker ikke at folk er sint. Jeg liker heller ikke når de er mega karriere mennesker. Og hvertfall ikke om de har barn å ta seg av. 

31. Hva er din beste side? At jeg er en god Mamma. Jeg er også snill og vil ikke såre noen! 

32. Hva er din verste side? At jeg glemmer meg selv. Og glemmer meg fort å sier noe dumt uten at jeg vil det. 

33. Leser du bøker? På Høsten elsker jeg å lese bok foran peisen på teppe, med kjeks og puter. Det gir indre ro det! 

34. Hvor føler du ro? Ute.. Spesielt i naturen! Og har jeg en egen ro i kroppen nå som jeg er "Husmor"

35. Hvordan liker du å starte dagen? Jeg liker å re senger, lufte huset, henge opp vask, brette klær og lage frokost imens barna ser på film med tepper i fanget og mævler frokostblanding av drage kroppen sin. 

 



 

Dette er store deler av meg. Ikke alt. Men mye av det. Jeg kan aldri bli perfekt, men jeg kan gjøre så godt jeg kan :) 

DET FØLES ENSOMT Å VÆRE EN LYKKELIG FORELDER...

27.08.2016
09:20

Klokken nærmer seg 06.00 og naboene står opp. De har både sminket seg og ordnet håret. Foreldrene vekker så barna for å kjøre til barnehagen å levere. De ordner og styrer for å rekke jobben i tide.

Og her ligger jeg hjemme med mine to barn i sengen. Jeg ligger ikke å venter på noen ting. Jeg ligger å sover å venter på at barna vekker meg. 

Vi skal nemlig ut å finne på noe moro idag, bare vi. Eller kanskje vi blir inne? Hvem vet.. Bare vi. For vi er bare vi - ganske mye.

 



 

Barna trives godt med det og jeg trives godt med det. Men det er noen som ikke trives så godt med det. Og det er de andre voksne menneskene rundt omkring. Altså, enten så er de så fine på det at de syns at man skal gjøre som alle andre, eller så syns de at det er viktig at man viser barna sine den "riktige" måten å leve en hverdag på. Eller så er de enkelt og greit sjalu! Ja du leste riktig.. 

Altså, jeg vil tørre å påstå at barn er     ingenting     i forhold til     voksne     når det gjelder  baksnakking.  For når en kvinne som meg, velger å prioritere det som er det rette for vår familie. Ja da blir det prat da. Da blir det både prat om at jeg er "lat" og det blir nysgjerrighet om hvorfor jeg velger å gjøre som jeg gjør. Ja, så finnes det også de menneskene som rett og slett bare er sjalu og MÅ prate negativt fordi dem selv bærer en sorg inni seg fordi dem gjerne ville gjort det samme selv...  

Og jeg må si, det er ensomt mange ganger. Jeg har vanvittig mye selvskap i barna og i vennene deres. Jeg har også noen fantastiske venner selv både med og uten barn! Men allikevel så føles det ensomt å ikke kjøre bil tidlig på morgen for å møte kollegaene jeg kunne hatt. Det føles ensomt å ikke ha felles nevneren "hverdagstresset" i familien vår. Det føles ensomt å gjøre det jeg vil gjøre, fordi det er så få som ønsker å gjøre det jeg vil gjøre. Det finnes i hvertfall for få mennesker som tør å si det uten å være redd for å bli pratet om å mislikt av andre pga sjalusi.. 

 



 

Jeg syns det er så innmari trist at det faktisk føles ensomt å være lykkelig.

Jeg forstår det ikke.. Er jakten etter penger det eneste ene for alle nå om dagen? Jakt etter status og eiendeler? Jeg skjønner det bare ikke.. For det er ikke sånn jeg er. Men allikevel må også jeg tenke at det finnes mange måter å være lykkelig på for mange. Helt forskjellige måter. Noen liker kanskje å være 100 prosent borte i et par uker av gangen, andre liker kanskje å være borte 50 prosent av dagen. Og det er fint for dem som blir lykkelige av det. Den aller størte fellesnevneren burde ikke være "hverdagsstresset" men å kjenne seg lykkelig..

 

<mgzn-title><mgzn-cpname><mgzn-download><mgzn-contenturi><mgzn-pkgname><mgzn-content>

 

Så igjen, det er absolutt ikke riktig for alle å gjøre som meg, tvert imot. Men gi det i allefall en tanke. Vi må huske på at vi er alle forskjellige! 

For den dagen du dør, er det ikke tingene dine du ønsker å bli husket for. Men HVEM DU ER! Du vil ikke ligge der sliten å grå å angre på at du ikke fulgte drømmen? Du vil ikke det? Eller?

Å ha sinnsro og orden er ukult det nå idag..Det er liksom ikke det som er "inn" nå.. Idag er du kul om du har så mye stress i hverdagen at idet du kommer deg dit du skal på morgen, så har du klart å ta på deg buksa feil vei.. Da er du kul da! 

NOEN DRØMMER OM KARRIERE OG REISE.. JEG HAR ALLTID DRØMT OM MAMMA LIVET

24.08.2016
10:01

I øyeblikk som dette det er da virkeligheten slår meg hardt i fjeset. Det er da jeg kjenner hva jeg er omringet av. Det er da jeg kjenner på følelsene, ordentlig! For i øyeblikk som dette det er da jeg er tankefull.

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg gruer meg til å bli eldre. Jeg liker livet mitt akkurat som det er nå! Og skulle ønske det forble akkurat sånn for alltid! Men det er jeg klok nok til å forstå at det ikke blir.

Men jeg kan gjøre det beste ut av det. Nemlig å lage den stor familien jeg alltid har drømt om. Da vet jeg at jeg ikke blir ensom og forlatt som gammel, hvertfall om jeg gjør jobben god nok. Pluss at jeg får oppfylt drømmen. 

Noen mennesker drømmer om å reise, noen drømmer om en bra karriere. Men jeg, jeg drømmer om å være Mamma. Det har jeg alltid gjort så lenge jeg kan huske. Alltid drømt om å være den Mammaen som jeg er idag. Og jeg så innmari takknemlig for at jeg har klart å bli akkurat den jeg er idag!

 

I BARNDOMMEN DRØMTE JEG ALLTID, NÅ HAR JEG KLART DET!

18.08.2016
08:03

Tanker om mye er igang. Tanker om hvordan tiden er blitt fordelt. Hva vi har gjort ut av den og hvordan vi skal fortsette den, er mye i tankene. Jeg vet godt når jeg ser tilbake at jeg har delt tiden veldig bra inn i hvordan jeg ville ha det. 

Opp gjennom årene i barndommen drømte jeg alltid om å få barn og om hvordan det skulle bli. Og det er akkurat slik jeg har fått det. Og faktisk enda bedre! Jeg har klart å få til det jeg alltid har drømt om - Og det er STORT! Så stort! Jeg er takknemlig for at jeg er en som klarer å overvinne negativitet! Jeg er takknemlig for at jeg klarer å overleve så mye som jeg har gått igjennom! Og jeg er takknemlig for å ha klart å oppnå drømmen i livet mitt - nemlig Familielivet. JEG HAR KLART DET!

 



 

VAR DET FOR UNGT Å BLI MOR? - U N G T O B A R N S M A M M A

07.08.2016
10:23

SONY DSC

 

Å bli Mamma som 19 åring, det kan være vanskelig på mange måter. Det kan være vanskelig å håndtere gråt over lengre perioder, det kan være vanskelig å håndtere følelsene sine etter en graviditet og fødsel, det kan være vanskelig å håndtere det å bli en familie eller alenemor eller far i så ung alder som 19 år. 

Men trur du ikke at det er like vanskelig å håndtere alle de situasjonene fordet om du er 30 år eller eldre? Uansett hvor gammel du er vil følelsen av å bli Foreldre for alle første gang være like full av spørsmål for en 19 åring som en 30 åring. Det vil nok også være like vanskelig for en 30 åring å håndtere følelsene sine igjennom en graviditet. Og like vanskelig er det etter en fødsel. Tanker om hvem du er blitt, åssen Mamma du blir og hva du har gått igjennom vil være like sterk for deg uansett om du er 19 eller 30. Mange vil nok være mer trygge økonomisk som 30 år enn når man er 19. Men å ta med seg barnet på stien i læring om trygg økonomi, det vil jeg kalle sunt. Det er sunt å lære barnet både de positive og de negative sidene med økonomi, følelser, tanker, spørsmål og ja, selve livet. 

Mange er kanskje enig, mange ikke. Mange syns barnet skal leve på en rosa sky hele livet, og hvertfall i hele barndommen. Men jeg personlig trur at med litt erfaringer som ikke er ille, men negative, så får barnet vokse seg stor med sunne tanker. De lærer å løse problemer på en annen måte enn de som faktisk har levd på en rosa sky hele livet. De lærer empati og de lærer alle følelsene som er helt naturlige. Og det er like viktig i en barndom som kjærlighet.

 

SONY DSC
( Man opplever så mye fint på sin reise )

UNG T O B A R N S M A M M A

06.08.2016
10:55

Ja, for det er vel det jeg er? Ung? Jeg var tross alt 19 år når jeg fikk eldste jenta mi som nå er blitt 5 år. Tenk det... Men det å være ung Mamma betyr ikke at man er en dårligere en. Heller det motsatte. For en ung Mamma vet å sette seg selv til side fordi Mammaen ikke har hatt tid nok til å sette seg selv i første rekke lenge nok. Den unge moren vet ikke om følelsen av "frihet" alene uten noen som drar den i armen for å fortelle den store nyheten om hva h*n klarte på trampolina. Den unge moren har bare rukket å begynne livet brått. Med mye energi og masse følelser. Ekte følelser. Den unge moren får også vite tidlig hva ekte kjærlighet er. Mye tidligere enn mange andre. Den unge moren har kanskje mer å lære om livet. Men hva er vel bedre enn å gjøre det med en liten en ved sin side? Barnet får tråssalt mange erfaringer via følelser og opplevelser. Barnet vil da lære hele følelsesspekteret hjemme av Moren sin! Og det finnes ingen klokere i barnets øyne enn moren. Så si meg, hva er er bedre? 

Så lenge moren setter barnet først, noe de fleste gjør, så er vel det å være ung mor det aller beste på mange måter. 

Jeg trur at en yngre Mamma er mer tålmodig fordi den vet ikke hva det er å ha fullt å helt tid til bare seg selv hver dag. Den unge moren lærer om livet imens hun sammen med livet hun selv har satt til verden går å holder henne i hånden! 

 

The big truth about family!

21.02.2016
09:00

Den store sannheten om det flotte hjemmet. Det flotte hjemmet hvor all ting ser flott ut når du kommer. Der hvor det dufter nydelige vafler en morgen du går forbi. Hvor stearinlysene alltid er tent på kvelden. Det flotte hjemmet hvor støvet alltid er tørket og gardinene henger rett når du kommer på besøk. Du får kanskje spørmål om du kan hente en kjole til babyen i huset og der ser du at alle kjolene henger på rett linje bortover? Du ser kanskje det overfladiske, men du ser ikke det hele!

Du ser kanskje at vi aldri krangler? Eller ser du det? Hører det kanskje også? Ja, for det gjør vi. Vi som alle andre er uenige. Vi strider imot hverandre med det ene og det andre. Jeg knurrer litt til om mannen ikke går bort med tallerken når maten er ferdig spist, jeg som mange andre. Jeg svelger også mange kameler iløpet av en dag, jeg som mange andre. Jeg har et BOMBA lekehus hver kveld i stua, på kjøkkenet og alle soverommene nesten (!) hver kveld.

 

SONY DSC

 

Men jeg elsker det! I'm in loooove! Jeg elsker hele familie situasjonen! Jeg elsker når barna springer ned huset. Når de i et ertende humør løper i trappene, eller når de heller hele lekekassa med lego og togbaneskinner utover hele stua. Jeg elsker når de kommer springende bort til meg for å "sese" - lese. Eller når de kaster fra seg jakker, luer, skjerf og sandete sko for så å springe inn i stua å begynne å leke, Idèen er god den, men blir aldri i verden gjennomført! For en bestemt Mamma har bestemt ting annerledes!

Og det å være "den" som setter de grensene som viser forskjellen på rett og galt. Som også gjør feil og må si unnskyld selv. Ja, det er moro! Det er moro å se hvor mye de tar etter meg. Hvor mye de selv strider imot på lik linje som jeg. Hvor sterke meninger de har. Hvor mye lyd det blir, hvor mye latter og hvor mye vi får ut av livet vårt. En negativ situasjon kan plutselig bli glemt å dyttet under puta, for plutselig kommer en historie som Mille Christelle på 4 år har glemt å fortelle oss..

Det er også forferdelige situasjoner som denne, akkurat da, når smerten fra legoklossen treffer tåa! Kanskje også det er vondere når det pulser i en raskt hamrende fart i ettertid! Det er smertefullt det! Og enda mer smertefullt er det å se det "hemmelige rommet" som er lukket for alle gjester vokse - vokse i hauger - hauger av klær. Klær som aldri blir lagt inn. Klær som burde blitt lagt inn for flere dager siden, og du vet det godt. Det er smertefullt det! 

Men mer smertefullt hadde det vært å fått liten tid til sine kjære. Hvertfall hadde det vært det for meg, så det får vente. Vente til imorgen? Ja, innimellom får det vente til imorgen.

 

SONY DSC
 

Hemmeligheten bak en familie er å prioritere. Og for oss handler det om hverandre. Å prioritere hverandre. Det handler om å tollerere leker her og der, om å måtte sprike med tærna og holde seg fast til veggen for å komme seg frem i den rotete stua, frem til kvelden da ryddetiden har nådd stua! Det handler om leking, Og om uenigheter. Det handler om kjærlighet, og mye tilgivelse. Det handler om lærdom. Det handler om å tørre å leve! Det handler om oss!

HVA ER DET JEG ER SÅÅ REDD FOR?

20.02.2016
21:22

Jeg skjønner det egentlig ikke selv. Det bare er sånn. Kanskje fordi man selv tidligere har vært så dømmende? Så er man selv redd for å bli dømt? Ja, det er vel det det er. Jeg kjenner jeg får en type skrivesperre. En sperre som tilsier at "du kan ikke skrive det!" Jeg får også en slags følelse når jeg er ute å prater med deg, om at du føler deg utilpass ved siden av meg. Forde om jeg for harde livet prøver å gjøre så du ikke føler det. Jeg sier klart og tydelig "Føl deg som hjemme i mitt hjem!" med et smil på lur. Og heldigvis er det mange som klarer det. Også når de prater med meg. Men jeg klarer ikke å gjøre det samme med andre. Jeg klarer ikke å åpne meg på en sånn måte som jeg gjerne skulle ønske at jeg gjorde. Jeg klarer ikke å si deg det jeg egentlig vil si. Ikke fordi det er negativt det jeg vil si, men fordi jeg får en slags sperre. En slags sosialsperre. Og hvorfor får jeg det? Hvorfor fokuserer jeg alltid på hva folk mener om meg? Når det helt sikkert allikevel er noen som ikke liker meg, som med alle andre. Alle kan ikke like alle! Men uansett hvor mye jeg forteller meg selv det, så tenker jeg alltid at du og alle andre tenker dømmende om meg.

 

SONY DSC

 

Slike tanker er det mange som går rundt med. Jeg selv tar buss, og ser mennesker som er akkurat som meg og deg som sitter å kikker seg rundt. Ser seg rundt å ser etter de andre rundt seg. Som rett og slett ser etter bekymringer om seg selv.

Hvorfor er det sånn? Hvorfor er verden blitt så innmari dømmende? Har den alltid vært det? Hvorfor kan vi ikke godta hverandre? Jeg kan ta meg selv maaaange ganger i løpet av en episode med "kjære Mamma" hvor jeg sitter å tenker hva hun og hun Mammaen gjør "feil" ..? Jeg må selv sitte å "jobbe" med meg selv for å fortelle at jeg må slutte med sånn bullshit! Vi er alle like på mange måter, men samtidig så forskjellige! Og de forskjellene er det viktig at vi jobber med. Hvorfor er det så viktig for oss hva naboen syns om oss? Hvorfor må jeg som mange andre bloggere legge ut deler av livet mitt på sosiale medier? Betyr andre sin aksept så mye for oss?

Ja, det gjør faktisk det. For meg som for mange andre. For meg betyr det mye hva du syns om meg, uheldigvis... Det betyr mye for meg at du syns jeg er en shit god Mamma! Og hvis du ikke syns det, så gjør det vondt. Så inderlig vondt! Forde om jeg som mange andre gjør alt i min makt for å skjule det. De vonde følelsene som gjør at vi føler oss "annerledes" og uakseptert. De er vonde! De følelsene er det mange som lever med. Og jeg er en av dem. Jeg er en av dem som har valgt "min egen sti" du er en av dem du også, på din måte! 

Og de små endringene du velger å gjøre annerledes enn "alle" andre, de er vonde å leve med på en måte, og på en annen måte er du stolt over det. Stolt over de sterke valgene du tar! Og de gjør oss jaggu sterkere også! Ingen tvil i hele verden om det! Men kanskje det er nettopp det som gjør oss like?

Burde vi ikke heller fokusere på å leve det livet JEG selv vil leve, istedenfor å leve det livet naboen vil at jeg skal leve? 

Hvordan er det å bli Mamma? Egentlig?

06.02.2016
08:45

Jeg husker da jeg var yngre. Ikke så mye yngre, men for nå 10 år siden. Spesielt da lurte jeg mye på nettopp det. Hvordan føles det å være Mamma? Hvordan blir dagene når man blir Mamma? Hvordan blir jeg når jeg blir Mamma? Vil jeg bli en god Mamma eller en kald en?  Vil jeg bli mye sliten?

Mange tanker som dette var noe jeg tenkte mye på i den tiden. Det har jo alltid vært et stort ønske å bli mor for meg. Og målet om å bli Mamma innen fylte 20 år var noe jeg klarte å oppnå fordi jeg ønsket det så dypt!

Jeg husker så godt den dagen jeg fikk positiv test. Den gleden, og ja, BARE glede! Ren lykke! En stråle som varte i kroppen i lang tid. En stolthet! En fantastisk følelse og tanke om at livet mitt begynte! Jeg viste hva jeg skulle bruke dagene til. Hvordan jeg ville være. Endelig!

Mille Christelle valgte å komme sommeren 2011. Den alt for store forventningen klarte å sluke meg i graviditeten, men forsvant dessverre da hun kom. "Alle" fortalte meg jo at jeg ville kjenne en helt unik følelse i hele meg så fort hun var kommet ut. Men det var ikke det jeg kjente... Jeg kjente ingenting! Jeg hadde født i over et døgn og var ufattelig sliten. Sliten over smerter som hadde vart i alt for lang tid. Smerter som gjorde så tankene om døden ville vært en enklere utvei kom tilstede under fødselen og klarte å sluke meg istedenfor. Jeg var s l i t e n... Jeg ble lei meg. Jeg tenkte at jeg var unormal på mange måter. Først og fremst følte jeg meg som en elendig Mamma som ikke så på ungen min med den dype kjærligheten jeg ønsket at jeg gjorde. Ammingen gikk ikke som jeg ønsket heller.. Jeg følte ikke at jeg klarte noenting. Redd var jeg også, veldig! Redd for ansvaret! 

 




Et par uker gikk. Jeg vet ikke hva som skjedde, men plutselig ja, faktisk helt plutselig så kjente jeg det! En stråle gjennom kroppen når jeg så på henne. En sterk lykkefølelse! Ren glede. Og der var morsfølelsen! Jeg så på henne. Hun så på meg. Hver dag lå hun inntil meg. Hver kveld lå jeg inntil henne. Vi så på hverandre. Vi elsket hverandre <3 Ammingen gikk også plutselig overraskende bra! Jeg stolte plutselig på meg selv og avgjørelsene jeg gjorde.

Hun ble større og tanken om flere søsken ble mer og mer tilstede. Vi bestemte oss for å gjøre noe med det. Kort tid etter var tiden inne og testen ble positiv. En godhet nådde kroppen. Den kommende storesøsteren fikk beskjed om hva som ventet. Dagen etter våknet jeg til et suss på magen av henne. Og akkurat da viste jeg hvor en god og omsorgsfull storesøster hun ville bli. Tiden gikk, magen ble større og vi gledet oss mer og mer. Men vi gruet oss også. Hva om hun ble sjalu? Hva om vi aldri ville bli like glad i Lillesøster som i Mille? Hva om vi ble mer glad i Lillesøster? Hva om fødselen skulle gå galt? Hva om....? Bekymringer om alt og ingenting ble tenkt på dag ut og dag inn.

Lillesøster meldte sin ankomst våren 2014. Jeg var så stolt av meg selv! Vi var så stolte! Den store morsfølelsen kom ikke med en gang da heller, men det hadde jeg klart å forberede meg på. Vi brukte sykehusoppholdet til nærhet med hudkontakt og stirring. Ja, jeg stirret på henne i timesvis! Og der, der kom den igjen! Morsfølelsen! Vi brukte tiden til å bli kjent. Jeg elsket henne på en egen måte som man bare elsker sine barn. Hun viste meg kjærlighet tilbake ved å "fortelle" meg hvor trygg hun var hos meg. Hun ville bare være hos meg. Hun ville se meg, lukte meg og kjenne meg.

Et nytt kapittel begynte. Vi ble plutselig en større familie. Og flere hensyn måtte tas. Sjalusien kom snikende frem. Og alenetiden med hver av dem ble plutselig veldig mye mer verdifull. En ny måte å være sammen på ble gjort. Vi ble bedre og klokere. Og vi var trygge på oss selv. 

  

SONY DSC
 

 

Å være Mamma syns jeg er himmelsk på så mange måter! Vi lærer å kjenne oss selv på en helt spesiell måte. Vi lærer så mye av barna! Vi lærer både å samarbeide å lytte, løse konflikter, være kreative, og å være barnslige igjen. Vi lærer å drømme stort. Og å håpe stort!  Og ja, jeg er sliten, jeg er trøtt. Jeg har vel kronisk søvnmangel :p Men så lenge jeg klarer å ta livet med ro så går det greit. Da går livet av seg selv på mange måter! 

Og bruke tid på å finne seg et fint sted, bare du og den lille. Sitte der å nyte tiden med hverandre. Se på hverandre. Ja, bare bli kjent. Det er verdigfullt det! Ingenting slår forresten Mamma's sangstemme! Så det å sitte på en fint sted å synge for barnet, ja det finnes ikke noe finere, syns jeg. 

Mammatilværelsen er herlig på så mange måter! Så mye kjærlighet. Og så mye mye mer.. <3

FØLELSEN ER STOR - SÅ STOR AT VIRKELIGHETEN VIRKER UVIRKELIG

27.11.2015
08:00

Før jeg fikk deg viste jeg ikke hva kjærlighet var. Jeg viste ikke hva som fikk hjerte til å slå.. Ikke som en uventet forelskelse,

eller synet av en mann som gikk farende forbi, men som ekte kjærlighet. Den følelsen er ekte! Så ekte at alt annet virker uvirkelig!

 

Når jeg ser på deg, eller i det hele tatt hører deg puste, pumper hjertet mitt ekstra godt. Jeg får en følelse av liv. En følelse av å leve.

Følelsen kan virke så sterk, så sterk at resten av virkeligheten blir satt til side. Men en type skillevegg kommer oss i veien.

En vegg som gjør det lett å glemme. Lett å glemme hvor god lukten av deg er. 

Hvor god latteren er når du ler, og ikke bare ler du med munn, men du ler med hele ansiktet ditt! En evigvarende latter! 

Følelsene blir så sterke. Og all godhet oppnås øyeblikkelig!

Når jeg ser du rynke på pannen - strengt! Ikke fordi du ser noe dumt, men fordi du er dypt uenig med meg!

Så uenig at du prøver det forbudte! Men kjærligheten er så sterk, og ikke bare for meg, men for deg også. Så du velger å stryke mitt kinn

for så å gi meg et lite suss. Et lite mor og datter suss som gjør følelsen enda sterkere. En følelse av samhold og respekt oppnås. 

Og ikke bare for meg, men for deg også! En evigvarende dans av opplevelser og godhet gjør hele virkeligehten uvirkelig.

 

 



 

Det virker for bra å være mor, hvertfall for meg. Hvor mye mine barn løfter meg i tunge stunder. Hvor mye jeg har lært av dem.

Ja tenk det.. JEG lærer like mye av dem, som dem lærer av meg!?

 

En følelse av å ha lykkes oppnås ved å se på dem, se hvor flinke de er med følelser, se hvor mye kjærlighet de har for hverandre.

Hvor mye glede dem har av hverandre. Hvor mye de kan, hvor mye de vil, hvordan ro dem har i sinnet sitt!

Og ikke minst - hvor sterk deres kjærlighet er for meg!

Og alt dette er de bare ved å være til!

VI HAR ALLE EN HISTORIE Å FORTELLE

25.11.2015
22:36

Tankene har den siste tiden gått i kryss og tvers.. Mer eller mindre hele tiden! Det tar plass - stor plass!

Når jeg ikke føler meg " god nok " for dem som burde føle at jeg er nettopp det.. Ja, da snurrer tankene opp til storm!

En storm med kraftig uvær. Der regnet pøser ned, så krafitg at du kjenner det gjør vondt på kroppen..

Et uvær av tanker som gjør meg usikker og redd. Redd for hva det neste vil bli? Redd for at tankene skal ta kontroll?

Redd for avvisning? Redd for å ikke være elsket? Redd for hvordan du ser på meg? Redselen tar mer og mer plass, hvertfall nå! 

 

 



 

Alle har tider som er tunge.. Ja, så tunge at mange ikke vil opp fra senga.

Og det forstår jeg godt - så godt! Been there - done that!

Det er ikke    alle    som har familie - en familie å støtte seg på, en   familie   som elsker deg for den DU er.

Eller i det hele tatt setter deg forran seg selv. Det er ikke     alle     som har en Mamma. En    Mamma   som virkelig er der for deg..

Eller en Pappa - en som leker med deg og støtter deg i tunge tider. En som gleder seg over å se deg, " hans stolthet.."

Det er ikke alle som har det kanskje du har.

 

Og jeg oppfordrer deg til å tenke på det før du sender et stygt blikk, før du prater om det " sjokkerende "

som kom ut av munnen hennes idag. For det er ikke alltid alle har det bra! Og det trenger ikke nødvendigvis å handle om deg.

Vi har alle en historie å fortelle!

PLUTSELIG BLE ALT SÅ MYE MER VIRKELIG!

16.11.2015
08:15

En tanke om hvor viktig og ikke minst moro det her er blitt for meg. Nemlig å Blogge! Alle de gode tilbakemeldingene jeg har fått. All bekreftelsen på at jeg gjør noe bra. Alt dette har gjort det enda bedre å være Mamma. Det som allerede var så fantastisk ble enda bedre takket være DEG! 

Jeg føler jeg har så mye god budskap jeg vil skal nå deg. Som at ikke forhold alltid er perfekt, kanskje til og med aldri? Men kanskje det holder for deg? Eller hvor viktig det er å bare nyte å være sammen? Ta deg tid til å leve DITT liv? Eller å være med familien din? ...Og hvor mange morsomme øyeblikk du vil oppleve ved å være forelder er ikke mulig å telle.. for det er mange! Når du sitter å nyter en deilig kylling middag og selvfølgelig gullordene kommer " Mamma, spiser vi kykiliky nå? " Og i sånne situasjoner hva skal du gjøre da? Du kan ikke gjøre annet enn å le! Skrattle faktisk! Opplevelser som dette vil du oppleve utallige mange ganger til! Og det er de øyeblikkene som er ufattelig moro å dele med deg!

Når jeg leser om meg selv om min egen lille kjernefamilie i avisa kan jeg ikke annet enn å le da også. Og ikke bare fordi det er morsomt å se hvor man er på vei, men en stolthet kommer ordentlig frem.. Høstkulden har tatt fatt i kinna, men allikevel sitter jeg å smiler så det sprekker. En følelse ble enda sterkere, en følelse av å ha lykkes! En følelse av å gjøre noe som er rett for meg og min familie. 

Det er viktig å leve sin drøm fullt ut og ikke minst stole på seg selv! 

Så til deg som er inne på bloggen min og leser, tusen takk! Takk for koselige tilbakemeldinger og bekreftelser på at JEG ER GOD NOK! 

 

 

HVOR VAKKERT ER DET - EGENTLIG?

10.11.2015
11:00

Hvor vakkert er det egentlig?

Er det ikke mer stress å være Mamma enn vakkert?

Mange ganger har jeg blitt spurt om dette.. Siden så mange har hørt om stresset.. rutinene.. den hektiske hverdagen.. 

 

Så hvor vakkert er det egentlig å få være Mamma? 

Jeg vil beskrive det som VAKKERT! Så inderlig dypt inn i hjerte mitt..

Bare det å få være der når hun får dyp latterkrampe fordi vi begge to sa noe tullete til hverandre..

eller når jeg kiler hennes så følelsen av å nesten tisse på seg tar over kroppen.. Eller når jeg lager mat og spørsmålet fra

en liten dukkestemme høres for hun så inderlig ønsker å være med..

Eller når hun små diskuterer på Pappaen sin fordi det er bare sånn de har det.. 

Når hun finner ut at hun skal leke på trampolinen, men ikke ønskerå gjøre det alene, så hun springer ivrig inn for å hente meg..

Eller når hun skriver navnet sitt å smiler så stolt at smilehullene til og med tar plass under munnen hennes..

Eller når hun sovner på fanget, tett inntil brystet mitt.. Når hun stryker hånden min på en så kjærlig måte som bare hun kan gjøre..

Når spørsmålet om kosekveld er et så stort ønske og behov for kos at vi bare må.. 

Når begge jentene skrattler imens de spiser og begge følger med på om Mamma og Pappa følger godt med på dem.. 

Når blomstene fra Pappa plutselig blir blomstene fra Jentene OG Pappa.. 

Eller når hele mitt liv nå er blitt til vårt.. En familie med kjærlighet og omtanke for hverandre..

Men også en med en diskusjon her og der.. Perfekt vil det aldri bli.. Men vi prøver så godt vi kan! 

 

 



 

Det er ikke et slit å ha barn! Det er en måte å leve på.. Fantastisk er det! Virkelig... 

Hele livet får en mening.. En dyp mening.. Jeg får lov å være noens viktigste..

Og den oppgaven jeg har fått har jeg valgt å utføre..

TENK AT JEG ER SÅ HELDIG Å VÆRE DIN ENGEL GJENNOM DIN BARNDOM

09.11.2015
22:24

 

 



 

 

Ingen følelse.. ingen tanke.. ingen opplevelse.. eller allverdens penger kan måle seg med øyeblikk som dette! 

Så vakkert øyeblikk at det får hjerte mitt til å pumpe så kraftig at det høres godt i mine ører.. 

Lykken sprer seg rundt i hele kroppen når det lille hodet snur seg mot meg, og de myke hårlokkene stryker mitt kinn.. 

Når de små hendene når mine og klemmer til og lager " Mor & Datter hånd " mykner mitt hjerte til..

Når jeg hører den lille nesa puste forsiktig og en duftende ånde som bare henne kan lukte sprer seg til meg

Hele hennes bryst lager en myk liten bevegelse hver gang hun trekker pusten..

En rolig bevegelse som får hele kroppen min til å roe seg. En følelse av lykke sprer seg igjen og igjen..

Jeg ville aldri byttet dette øyeblikket mot noen annen opplevelse.. eller allverdens penger.. 

Det er et lite mirakel som er kommet til.. Hun er kommet for å bli.. For alltid - i mitt hjerte..

Tenk at jeg er så heldig å få være hennes engelen gjennom hennes barndom <3

JEG ANGRER.. MORSFØLELSEN ER FRAVÆRENDE..

07.11.2015
08:45

18 år og uviss om hva som ventet meg, ble jeg overlykkelig glad da jeg ble gravid med eldsta! 

Da jeg fikk to streker på testen som jeg selvfølgelig klarte å tisse ned i forkant, var jeg jublende glad!! 

Lykkefølelsen levde lenge.. Ja, faktisk i 8 mnd! Innkjøpene ble gjort, og MINST tusen gravidbilder ble tatt! 

Strekkmerkene kom.. Hysteriet nådde kroppen, men senket seg fort!

Jeg var jo gravid -  og viste hva som ville skje!

Jeg var godt forberedt på alt! Trudde jeg..

 

37 + 5 uker meldte frøkna sin ankomst, etter en beinhard fødsel på 30,5 timer!

Kroppen var i sjokk.. Og ikke bare litt i sjokk! Jeg husker tanken 

" hvorfor var det ikke mer følelser for meg enn det her? " 

Følelsen av usikkerhet nådde meg.. virkelig! Den røde snoren på sykehuset ble min bestevenn.

( Jordmødrene må ha blitt gale av meg ) 

 

 



 

Den lille jenta lå der å kikket på meg.. Mørk i håret, faktisk mye hår og! Lignet som snytt på sin far! 

<< Så liten! Mitt ansvar!? >> Men ingen morsfølelse var nådd kroppen..

Den "ALLE" prater om at de får med en gang de får barnet sitt på brystet!

Hvorfor fikk ikke jeg den?

 

Vi dro hjem.. Usikkerheten var mindre tilstede, men ikke helt borte.. 

Jeg var blitt glad i barnet mitt, syns hun var verdens nydeligste også!

Men ingen morsfølelse var nådd kroppen.. Så langt.

Det kunne egentlig vært hvem som helst sitt barn.. Hvertfall for meg, følelsesmessig.

Jeg ble redd.. Googlet det hele.. Leste, leste og leste.. ENDELIG skjønte jeg det!

Kroppen er ofte i sjokk etter en hard fødsel, eller fødsel generelt.. Det tar tid hvertfall første gang, å finne sin morsfølelse..

Ikke for alle, men for mange.. Og jeg var èn av mange! 

To uker var gått, ingen morsfølelse var nådd, enda.. Men nå gikk det lettere etter å ha lest at det var "normalt"

Skuffelsen i kroppen var der enda.. Opplevelsen om den store morsfølelsen var ikke kommet til meg..

 

Noen dager til gikk.. Jeg vet ikke hva som skjedde.. Men jeg ELSKET henne! 

Lykken, eller den "strålen" nådde kroppen min mange ganger! Flere ganger i løpet av samme dag! 

Det var fantastisk! Eller, det er fantastisk!

Kanskje kroppen roet seg? Tenkte at det ordner seg? 

Iallefall så kom den sterke morsfølelsen! Og den er så sterk.. Virkelig!

Jeg vil tørre å påstå at du ikke vet hva kjærlighet er før du har opplevd den!

Den gir mening.. Den gir liv, og ikke bare til barnet, men til deg også! Den gir lykke!

Følelsen jeg fikk da min datter løftet hodet første gang, eller da jeg kjente ordentlig på de myke små tottisanne.. 

Når jeg ser hvor stolt hun blir når hun klarer å skrive navnet sitt.. Eller da jeg blir skvist og klemt så hardt

og hun samtidig deler med meg " jeg syns du er så snill og jeg er så glad i deg,

derfor gjør jeg det, Mamma! "

Da når kroppen et nytt nivå, og det er morsfølelsen! Den "strålen" som kommer fra bånd av tærna og opp til topplokket!

Tenk deg å være forelsket hele tiden.. Men det holder ikke.. For du kan legge på hundre ganger sterkere følelse enn det igjen!

Det er kjærlighet!

 

MÅ INNRØMME AT JEG ER GANSKE SLÆKK PÅ GODTERI!

01.11.2015
10:05

Som Mamma har jeg ganske mange dårlige sider, og like mange gode sider.. 

For jeg er da et menneske akkurat som deg!

 

1. Jeg er veldig omsorgsfull

2. Liker å trøste, men jeg kan ikke fordra når det går over til sutring!

3. En leken Mamma 

4. Eventyr og spontan er det ingen tvil om at jeg er

5. Liker å dyrke interessen for utelek! Så vi er mye ute.. 

6. Kan bli brå sint på dårlige dager..

7. Ganske slækk på godteri!

8. Prøver ALLTID å gjøre det koselig!

9. Rolig til sinns! Og gjør alt jeg kan for å vise dem hvor viktig 

livet demmes er og hvor lurt det er å NYTE det!

10. Må innrømme at jeg hjernevasker dem med miljøet vårt og naturen! 

Pga all forurensning, kanskje deres generasjon vil fikse det?

11. Svært tålmodig ( for det meste )

12. Jeg er ganske streng, men passer på å ikke være unødvendig streng!

Men har jeg først sagt nei, så er det nei!

13. Opptatt av å stell ( "Viktig å se ordentlig ut ") sier jeg

14. Ønsker å bruke så mye tid med dem som overhode mulig

15. Her i huset har vi en regel " Dagtid er barnas tid "

Og derfor er det ingen mobilbruk her på dagen!

16. Kreativ innen tegning og maling med dem

17. Liker godt å lage mat og bake, og de elsker det!

18. Elsker tradisjoner og ønsker å videreføre dette til dem!

19. Syns det er viktig at de lærer seg å rydde etter seg!

20. Høflighet hos mine barn er viktig!

21. Trygghet i vann syns jeg er noe av det viktigste.

22. Ønsker at dem skal være selvstendige

23. Tilgjengelig når det gjelder prate fronten!

24. Ønsker å være barnas " trygge havn ", og ikke bare mine egne, men andres også!

25. Opptatt av at dem skal ha venner.

26. Formidler at de er HELDIGE

27. Forteller dem at de får bli det de selv ønsker å bli når de en gang blir store

28. Veldig opptatt av at søsknene skal få et GODT forhold til hverandre!

29. Samsoving syns jeg er viktig

30. Prøver så godt jeg kan, hele tiden ( nesten )

31. Elsker å synge med barna mine og synger gjerne på gata og bussen

32. Veldig opptatt av å rose 5 ganger for så å "rise" en gang

33. Elsker morsrollen! Ville ikke byttet den mot noenting i hele verden!

34. Forteller OFTE hvor mye jeg elsker dem samt at jeg kysser dem støtt og stadig..

35. Veldig opptatt av hvordan de vil huske meg! Det er nok det som holder meg

til å være så positiv og alltid ( nesten hvertfall ) gjøre det beste jeg kan!

 

 



 

Jeg har funnet ut at kjærlighet begynner der- i hjertene til oss mødre, og vil en dag slutte der.. 

Men ikke i hjertene til våres barn..

HELT SIDEN FYLTE 7 ÅR HAR ØNSKET OM BARN VÆRT STORT!

31.10.2015
14:10

Helt siden fylte 7 år har ønsket om barn vært stort! Jeg husker enda godt dukken min som jeg fikk morsfølelse for..

Ja, du leste rett, jeg fikk faktisk morsfølelse for dukken min. Akkurat den samme sterke strålen som når kroppen min i eviglang tid

som jeg får for mine egne barn fikk jeg i en alder av 7 år for dukken min! 

Husker godt jeg la dukken min i sengen, i påført pysj. En rolig nattasang ble sunget fra en liten Mamma.. 

Himmelen over sengen ble lukket for og først da kunne jeg sove! Dette var noe jeg gjorde i lang tid..

Og ønsket om egne barn ble dannet der.

Bare den gledesfølelsen jeg har hatt hele livet og tankene som har vært i hovedfokus bestandig, er stor! 

Det er faktisk den livsgleden som har ført meg til der jeg er idag!

 

I en alder av 14 år var ønsket om barn så stort! Så stort at jeg skulle spare penger for å flytte for meg selv. 

Husker jeg angerfylt tenkte på "alle" de pengene jeg hadde fått i løpet av livet

som jeg kunne brukt på egen leilighet for så å starte egen familie! Planene var klare og stedet var utvalgt! 

Langestrand skulle jeg bo! 

Tenk på det.. I en alder av 14 år følte jeg meg godt voksen.. Klar for barn.. klar for å være Mamma.. Ja, klar for familielivet!

 

18 år av livet var gått.. Og ønsket om barn var større en noensinne! Jeg jobbet på en kafè,

på doen der fikk jeg ENDELIG positiv test! Men for å være sikker på om det faktisk var sant, var legevakten mitt neste besøk.. 

Jeg hoppet i armene til sykepleieren da testen viste meg en kommende baby og jublet for meg selv

" Jeg har en baby i magen " i en nynnende melodi!

Jeg brukte dagene på å nyte svangerskapet.. Kjøpte mye fiskekaker og satt på brygga på Karistranda og nøyt rett og slett livet! 

Gledet meg så inderlig til det jeg hadde i vente!

Hvor heldig jeg følte meg.. Hvor lykkelig.. Endelig skulle drømmen om familieliv bli virkelig! 

Det første sparket.. Den store gleden.. Den stolte følelsen..

Den store roen jeg følte over det hele.. NÅ BEGYNTE LIVET MITT!

 

 


 

 

 

Jeg har aldri vært et karrière mennesket.. Aldri tenkt tanken på om jeg skal bli det, det eller det..

Hovedmålet i mitt liv har vært å bli Mamma, så lenge jeg kan huske!

Og nå i senere tid har ønsket om en selvlaget storfamilie blitt det jeg lever for. Jeg brenner virkelig for det! 

Bare tanken om år på år på år å få høre små barneføtter som kommer springende inn til Mamma og Pappa som ligger å sover.. 

Bare måltidene vi lager og spiser sammen med tente stearinlys er idyll her i huset. Barneskrik og sutring følger med!

Med mange rare samtaler og promping er også blitt en stor del av det hele..

 

 

 

Og vi elsker det!

 

23 ÅR - ØNSKER 6 BARN!!

30.10.2015
19:00

 Som 18 åring ble jeg ung gravid - rett etter fylte 19 år ble jeg Mamma til vår første datter.

Hun nærmet seg 2 år. Tanken på helsøsken har vært et mål for meg igjennom hele livet, så her var det bare å kjøre på! 

I en alder av 22, hadde jeg to barn!

På sykehuset under barseloppholdet fikk jeg mange spørsmål om det var første fødte, noe jeg så de forventet iforhold til min alder!

 

I alle år har jeg sagt at jeg skal få barn innen jeg er fylt 20, og tenk at jeg klarte å få 2 i en alder av 22!

Drømmen ble virkelig!

Det var stort - kjempe stort! Eller, det ER stort! Og få oppleve drømmen! Å få leve den komplett ut.. Det er fantastisk! 

Jeg trur det ligger litt genetisk, for nå er jeg babysjuk igjen.. Jeg vet at min oldermor har 7 barn, min mormor har 6 barn 

og det er jo det samme jeg ønsker også!

Vi , eller mest jeg kanskje, ønsker to kull av gangen. Men først nå må vi kose oss til de grader med Mille Christelle og Minea Chanelle! 

Kanskje kommer det snart et lite vidunder til? Kanskje to?

I første omgang ønsker vi 4 små!

Når de er store - ønsker vi 2 til! Men hvem vet - kanskje det blir 6 små på èn gang! Hadde jo vært fantastisk det også.

Lykken med barn er bare helt fantastisk!

 

 


 

 

Jeg trur også jeg har vært så på bunnen at jeg har klart å finne min egen lykke i svært ung alder. 

Jeg viste hvordan jeg ikke ville bli behandlet.. Og alltid vært en som har sagt til meg selv " sånn skal jeg ikke gjøre med mine barn " 

Dette var tanker som allerede dukket opp i tidlig alder.

Derfor trur jeg ønsket om barn er så stort for meg! Ønsket om å få gjort demmes liv komplett og fylt med kjærlighet og opplevelser!

 

Hvor spesielt er ikke det? Få være noens nummer en! Den ansvarlige? Den kjærlige? 

Er det noe jeg er sikker på i mitt liv, så er det at jeg elsker barn og familieliv!

Det gir meg mening i livet, en grunn til å stå opp.. Ja det gir meg liv!

Min Historie

08.09.2015
01:58

Hvem er jeg?

Ja, det har jeg også lurt på frem til ganske nylig!

Endelig har jeg funnet ut dette selv! Det har tatt sin tid å finne ut dette! En tung reise som også har vært god..

Som liten var jeg ei jente med Briller og musefletter. Ja ei typisk jente født på 90- tallet. Jeg så mildt sagt ikke ut!

jeg ble større - opplevde mer - skjønte mer - hvor komplisert min verden var.. 

Ikke det at den bare var komplisert, det var jo mye godt i den også. Den personen som gjorde min hverdag veldig fin. Det var Pappa! 

Han tok meg med på lange skogsturer! Det var ikke en tur i Bøkeskogen nei! Vi gikk halvveis til Skien hvis ikke enda lenger! Vi sov i hytte og Lavo på veien.. 

Han tok meg på mange flotte opplevelser i barndommen min!

Han lot meg også sykle ganske langt alene - for han hadde tillit til meg! Noen jeg lærte meg var veldig viktig å vise meg! 

For nettopp det vokste jeg veldig på!

 


 

Da jeg ble 12 - 13 år begynte ungdommen min som mange andre sin lot vente. 

Grå kosebukse og hettegenser var nå tingen! Og ikke glem Svart sminke rundt øynene! Øyenbrynene skulle være likedan!  

Og g - strengen kunne ikke komme høyt nok opp!

Røyken måtte også på plass!

Jeg "hang" på Hovland - Nordbyen - Egins, Ja litt overralt.. 

Jeg ville bli vill! Jeg ville være fri! Fri fra alle rundt meg - Bare tenke på meg selv - Da følte jeg meg trygg.

Treningsbolig for ungdom ble mitt område en periode i livet.. 

Hverdagen endret seg drastisk! 14 år å forelsket! Ra ungdomsskole ble min beslutning! Jeg endret meg sakte - men sikkert! Jeg ble interessert i ønske om barn i hverdagen! Jeg satt dag inn og dag ut å så på Unge Mødre. 

Skulle ha barn innen jeg var 20!

Planla å spare penger så jeg kunne flytte til Langestrand! Ferdig snakka! Dit skulle jeg! 
 

Ble 16 år og hverdagen endret seg drastisk for meg - igjen..

Jeg følte meg som en kasteball - noe jeg lenge hadde følt alt for tidlig.

Forde om jeg endte på feil sted - var det til Riktig tid! Hverdagen så lysere ut! Endelig!

Jeg møtte Christer! 

Jeg satt på alle fire å vasket gulv der vi var : " Jeg hørte fra en kar med to jenter på fanget "Hei, hvem er du ? Du var fin" 

Det var Christer! Jeg kikket rart opp " Kan du språket ditt" Falt det ut av en så teit 16 åring jeg da følte meg! 

Deretter gikk tiden. Et hardt forhold i starten! Det skal sies!


 

Vi hadde vært sammen i 1.5 år. Jeg gikk til skolen en dag og kjente det stakk inderlig i brystene mine. Stakk fælt nederst i magen gjorde det og!

"Hmm.. tenkte jeg. " Dro på jobb etter skolen.. Forklarte dette til Securitasvakten som da er min (mors venninne) 

Hun kom Plutselig med en Gravidtest!? Jeg gikk inn på doen å testet. "Ånei.. Der tisset jeg på resultatvinduet!! - da får jeg ikke riktig var uansett!" Men positiv ble den!

Jeg hoppet av glede i armene til Securitasvakten og gråt av glede! 

Reiste til legevakten samme kveld å fikk enda en positv test! Jeg var OVERLYKKELIG!

Ropte for meg selv " Jeg har en Baby i magen" på vei hjem!

ENDELIG så livet mitt til å gå MIN vei! Endelig fikk jeg det jeg ønsket meg og hadde ønsket meg så lenge!

En Baby! 


 

Christer og jeg vokste med magen! Det var det rette for oss begge 2! 

Vi fant oss leilighet i Helgeroa! Rolig omgivelser tenkte vi! Vi måtte jo ha det nå som vi skulle bli en Familie! En egen liten Familie!

Som jeg skulle gjøre så mye annerledes for enn hva andre mente var bra! Jeg skulle passe munnen min i nærheten av barnet mitt - mange gode minner av opplevelser -

og ikke minst leve MED barnet mitt!

Røyken ble også stumpet! Det var en farvel røyk!

 


 

19 år var jeg da vakre Mille Chriselle kom til Verden! 14. juli 2011 <3

Dette var en stor dag! Vi ble foreldre! 

 


 

Da jeg var 21 spurte Christer om vi skulle ha en baby til! Jeg ble Overlykkelig! 

22 år var jeg da vakre Minea Chanelle kom til verden 10. mai 2014 <3

 

 Jeg er så opptatt å være en God foreldre som er MED barna - som virkelig lever seg inn i verden til barna! 

De er jo det mest dyrebare jeg har! - Mine skatter - edelstener.. Mine alt! Alt jeg ønsket meg gjennom alle disse årene! 

 

Nå har vi vært sammen i 6 år. Mye kjærlighet er det <3 Mye krangel er det. Som også følger med! Men vi vokser enda med rollen - begge 2!

Og Barna våres har en Minnerik hverdag fylt med alle slags følelser og opplevelser!

 

Så ja - Hvem er jeg? Jeg er en MAMMA! en skikkelig Mamma! Fokuserer 100 % på barna mine!

Og min jobb er at di skal ha en bedre barndom enn min egen! Med mange flotte minner og Mye kjærlighet <3 


 

Les mer i arkivet » September 2016 » August 2016 » Juli 2016
MammaBoka

MammaBoka

24, Larvik

Jeg er en spontan Husmor på 24 år som elsker å være forelder! Og her ønsker jeg å dele hvordan det er å være Mamma. Sammen med min mann er vi foreldre til to døtre som er født i 2011 & 2014. Har et ønske om å dele at det mulig med en hverdag fylt med gleder og øyeblikk istedenfor dårlig samvittighet og høyt blodtrykk! :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Design av


Lenker

hits