Historien min Facebook Følg meg

BRØDBAKING MED MAMMA PÅ MORGNINGEN ER MORO DET!

02.03.2016
18:37

En morgenstund med ordentlig kjærlighet er godt for sjela! Å bake er nemlig noe av det beste vi gjør. Minea Chanelle syns det er ordentlig koselig! Så når jeg begynner å sette frem oppskrift, bolle, slikkepott og ingredienser. Ja, da er det ei som spretter til og kaster alt hun har i hendene sine for å springe bort å hente seg en stol, forkle og kokkehatt! 

Griset.. hmrph, jeg mener bakingen kan begynne! 

Hennes egne pepperkake slikkepott må alltid brukes. Samme som standaren " gjøre sjøl " er like mye i bruk! Jeg kan egentlig bare stå å se på jeg. Og det er veldig greit. Hun kaster bare et blikk til meg sånn i hytt og pine for å se om hun gjør riktig. Uten om det så skal det gjøres selv! Hun tar skje på skje på skje oppi decilitermålet og ordner i vei med grov hvetemel, solsikkefrø og mye mye mer. Hun klisjer og klæsjer og får virkelig lov til å være barn! vetemel-skyen står rundt henne! NAM!! Sier ei godt fornøyd frøken imens hun stapper pepperkake slikkepotten raskt i munnen med et lurt glis. Så fornøyd! Så glad! 

Jeg står ved siden av henne og bare gliser! Jeg gliser av tanken på hvor fornøyd jeg er med situasjonen. Hele situasjonen gjør så jeg vet at hun koser seg, jeg ser det jo! Og tanken på at hun får lov til å utvikle seg selv ved å grise er så god! 

Vaskingen derimot, når det hele er ferdig. Er ikke fullt så moro. Men det er veldig verdt det!

Prøv da vel, kjenn på følelsen, sett i gang :D

Lykken for oss småbarnsforeldre ved å gå "hjemme"

30.01.2016
08:30

Det er en egen følelse ved å gå hjemme med barn. Ikke det at vi er så mye hjemme. Men vi er så mye sammen. Vi får så mye tid med hverandre. Så mye tid til å gjøre akkurat det vi vil. 

Om vi får lyst til å reise en tur på lekeland en tirsdags formiddag, så gjør vi det. Eller om ungene plutselig kjenner på seg at nå kunne de trengt seg en svømmetur, ja da reiser vi til badeland da - og det på en torsdag! Bare det å kunne ta oss en hel dag på akebrettet er så moro. Å reise til Minnehallen i Stavern på tur der mor sliter seg gjennom bakkene med barna som sitter godt pakka inn i tepper med kjeks og kakao oppå akebrettet, er helt fantastisk! En spontan tur på lekeplassen er likedan, like fantastisk, like vakkert! Jeg ser barna mine utvikle seg mer og mer for hver gang de prøver seg på eventyret om "bukkene bruse" i lekeform over sklia. Og det å være med på å se dette, det å ta seg tid til å gjøre dette, det er verdifullt og minnerikt! Det er dette som skaper minner, for oss! Det er dette som fører vår familie så nær hverandre. Det er dette som gjør at vi holder sammen. De små øyeblikkene som rører oss helt inn i hjertet! Øyeblikk som dette. Ja, selve hverdagen. 

 


En oppdagelsestur med mor & datter <3




Eventyret om Bukkene bruse

 

For meg som husmor så er det dette som er selve hverdagen. Jeg sitter ikke hjemme å stuer i sofaen hele dagen imens barna leker på egenhånd. Selvfølgelig hender det også at det skjer, men det er svært sjeldent! Her bruker vi dagene på å sosialisere oss med andre på samme alder gjennom Biblioteket, Åpen barnehage, Museum, vennebesøk, familiebesøk, turer og mye mye mer.. Vi tar vare på øyeblikkene og nyter livet. Uten stress. Med mindre vi tar bussen. DA stresser vi da! Vi løper alltid til bussen! Det har vel ALDRI hendt at vi ikke har løpt, da har vi isåfall jogget! Og den følelsen jeg får inni meg av det stresset er ikke godt å kjenne på. Og tenk deg selv hvor mye stress som dette mange opplever i så mange stressede situasjoner. Kanskje det er på tide å gjøre noe med det? Heller prøve å leve i nuet? Ta vare på øyeblikkene?

 


En tur der minner blir lagret <3

 


En sen vinterkveld må bålkos <3

 

SONY DSC Snømann og islykter laget med glede.

 

SONY DSC
Smørgrøt til frokost, bare fordi vi elsker det.

 

Lag din egen kake av mange forskjellige ingredienser - leken.

EN VELLYKKET HØSTTUR?

18.10.2015
08:45

Var det egentlig det?

 

Dagen startet som den alltid gjør. 

Jeg blundet på øynene. Barna lå trygt og godt å sov i sengene sine, eller lettere sagt - i min seng. I min armhule lå minsta.

Litt bortenfor lå eldsta med dyna halvveis på gulvet, som alltid. 

Like etter hører jeg "mamma?" med en lav hviskende stemme, så lav bare fordi hun ikke vil vekke sin lillesøster. 

Så god - så snill og rolig liten 4 åring vi har er en tanke på morgen som slår meg fort. 

Jeg glimter til med øyene. Ei smilende jenta smeller til med et spørsmål, et koselig spørsmål! 

"Kan vi spise vaffel idag Mamma?" Tanken på dagen som venter oss blir god! Vi gjør det til en tur - tenker mor! 

"Ja, det kan vi jenta mi, men la oss ta en tur også? Kanskje sette oss nede på fjellet?" 

Ei storslått jente smeller til et JA! Så høyt å brått at lillesøster jaggu meg våkner hu au! 

Vi gir hverandre et " God morgen jenta mi, har du sovet godt - suss " som vi alltid gjør og sier. 

Morgen fortsetter med en sangstund i sengen - mor på med briller og svettlana ånde! Og to små forventningsfulle jenter! 

Vi trasker ned alle tre, morgenkåpe og gode kose sokker er et must på morgenen for å våkne skikkelig til! 

Sakkosekker forran TVen og en kopp med frokostblanding til mævlings imens mor lager vaffelrøre blir neste! 

 


 

 

Etter en runde i dusjen på oss alle tre starter vi en forventningsfull tur! 

Begge jentene er klare med sekk, flasker, poser og ikke minst vaflene! 

Vi trasker nedover veien, Mille Christelle ser barnehagen sin som er åpen, men ikke for henne - ikke idag. 

Hun rusler en tur opp for å hilse på med lillesøster i hælene - lillesøster tar fatt på bakbeina og ender i bakken med et PANG! 

"Off - der faceplanta du fælt jenta mi!" utbryter morra med en litt små hysterisk, nesten litt på gråten stemme! 

Litt pupp må til for en god trøst! 

Reisen over fjellet fortsetter. Eldsta går raskt fra oss , eller lettere sagt, springer fra oss på fjellet!

"ØY, du frøken! kom her med deg! - hold deg i hvertfall i nærheten av oss så Mamma kan se deg."

....... "Men kom da! gidder ikke stå her å vente for alltid!" 

utbryter ei jente som virkelig har begynt å små teste mora med hvordan er det lov å prate. 

 


 

 

Nede ved havet, helt på tuppen av fjellet blir vårt endelig stopp.

Her er det havsalt som slår oss i nesa, bjeffende hunder og fuglekvitter som møter oss når vi kommer frem. 

Mor gjør klar en piknik med vaffel - kjeks - ananas og yoghurt. Vi koser oss!

 

 

 

Klokken nærmer seg sent. På tide å gå videre å finne litt høst å putte i posene! 

Nøtter som naturen har gitt oss blir det vi ønsker å ha med oss videre... Bladene er fargerike og sprudlende nå på høsten.

Så de faller eldsta veldig for. Og når jeg sier veldig så mener jeg veldig! Vi ble nemlig stående en god stund å lukte,

prate om detaljene som skjer om høsten, hvor fargerik og hvorfor det blir så fargerikt - ja vi pratet rett og slett om naturen!

Vi benyttet anledningen til å ta med oss mange av bladene hjem også!

Hyl og skrik fra Minea Chanelle kan vi ikke være foruten , eller kan vi det?

Det skjer ihvertfall, om vi vil eller ei! Nå hadde vi nemlig brukt ALT for lang tid, ifølge henne! Så nå måtte vi traske videre! 

Innom brygga i Helgeroa blir vårt neste, men siste stopp! 

En trøtt og sliten, kanskje mest syk mann kommer kjørende ned å møter oss. To springende glade barn treffer Pappas armer <3

 

 

 


 

 

Men turen ender tragisk, hvertfall for min del.

Vi hadde nemlig fått en tragisk trist melding. En så vond melding at jeg reagerte med latter. 

Vi kjørte hjemover. Vi var hvertfall på vei. 

En kvalm, sjokkert Yvonne knekker TOTALT! " Du må sleppe meg ut! "

Jeg springer ut, armene kastes bakover og hylet kommer. 

Et forferdelig hyl, et tungt hyl.. Et hyl som slepper alt ut. 

Solnedgangen på fjellet ble mitt siste syn resten av kvelden.

 

En fantastisk tur med mine barn som virkelig holder hverdagen der den skal være! 

Men andre triste tragiske ting rammer mitt indre uro.

Kunne ikke alt bare vært fantastisk hele tiden?

VÅR KJÆRLIGHETSHISTORIE, MIN FAVORITT? - NEI, ABSOLUTT IKKE!

09.10.2015
08:45

Er det noe jeg vet er komplisert så er det kjærligheten. Det er så godt og vondt på samme måte, på en så innviklet måte. 

Kjærligheten skal ikke gjøre vondt - sier de. Men den gjør vondt - innimellom. 

Selve livet er jo på den måten, er det ikke?

Livet er vondt noen ganger og livet er godt - på samme måte er kjærligheten. 

 

 

Da man gifter seg velger man å love hverandre " I Gode og Onde dager " 

Når vi leser eventyrfortellinger for barna våres så ender alltid historien med " så levde de lykkelige i alle sine dager. " 

Det har jeg aldri skjønt noen ting av.. Grublet ganske masse på det egentlig .. Hvorfor er det sånn i bøkene men ikke i virkeligheten?

Hvorfor er det så vanskelig å bygge seg videre sammen, innimellom? " Man kan ikke bygge et hus uten en plan " -

er et ordtak jeg har valgt å ta innover meg når jeg tenker på meg som oss. Vi er faktisk OSS.

Innimellom, eller ganske ofte er det vanskelig å tenke sånn syns jeg.

Jeg har jo egne verdier i mitt liv. Mitt liv vil alltid være mitt, uansett om jeg har en annen person tett inntil meg. Så er det mitt liv!

Jeg har en egen måte å puste på, gå på, tenke på - i det store og hele å være på. Det finnes jo bare èn av meg! 

 

Men alikevel velger man å bli to, hvertfall har vi valgt å bli to! 

Og det kan være nokså komplisert til tider, ganske ofte egentlig. Men alikevel så fint og meningsfylt.

 

 

"Gulvet er jo grisete helt inni sprekkene" Tenker jeg på en manisk måte. Kluten og bøttevannet kommer frem. 

Gal som jeg er, setter jeg meg ned på alle fire å vasker (imens hele huset er fylt med mennesker ifra hjørner i rommene til sofakroken.)

Jeg hører en stemme. 

Kikker tilfeldigvis opp.

Der ser jeg han.

Med to jenter på fanget. Der sitter han å ser på meg - smilende. " Hei, hvem er du - du var fin " hører jeg i èn og samme setning. 

Jeg ser rart på han. Ikke overraskende spør jeg han " kan du språket ditt?"

At dette ble starten på en spesiell reise er ikke til å tro. 

Vi var på helt feil sted begge to, men alikevel til rett tid. Og finne hverandre på den plassen er egentlig ganske spesielt.

Det har kanskje gjort så vi har gått gjennom mer vondt sammen? Ja, det vil jeg tro. 

Men det har også gitt oss en reise som ikke så mange andre kan si høyt.

Fra og være knust av tidligere kjærlighet begge to, til å prøve å finne lykken igjen begge to, det var en jobb det, en STOR en også! 

Vi var begge blitt såret. Men skulle nå gi kjærligheten èn siste sjanse. Det var stort det! Prøve å finne tillit til en annen person, 

ikke som en venn, men som en partner, en samlivspartner. 

 

Ei dame så på meg og spurte om jeg var forelsket i en av disse mennene her. 

Jeg tenkte meg egentlig ganske godt om, for det viste jeg ikke. Før han kom med fylte hender å holdt rundt meg.

Da kjente jeg det - for første gang. Hjertet herjet kraftig.. Dunket og hamret - ja, det jobbet skikkelig! 

Jeg ble forelsket, men bare for en kort stund. Det forsvant like fort som det kom. Dagene gikk - jeg ble usikker om det var dette jeg ville. 

Redd for å bli såret , redd for å gi for mye til feil person. Han ble lei seg, inderlig såret - til tårer faktisk! 

Tankene virvlet rundt i hodet. Ville jeg eller ikke? 

 


(6 år gammelt bildet)

 

Jeg hoppet inn vinduet i huset hans. En skikkelig bule av en man crib var det som traff øynene.

" Hva f... gjør du her? "

Han skvatt da jeg sto der ved siden av sengen på morgenen.

Tiden gikk, jeg ble der. Vi ble der begge to. Mye vondt førte med - men også mye godt. 

Det var en rar start! En spesiell start på godt og vondt som ikke alle andre fikk oppleve. Mye måtte gjøres. 

Vi endret oss begge to, sammen! Tanken om barn kom tilbake for min del. P-pillene ble kastet. Prøvingen var i gang. 

Et og et halvt år hadde vi nå vært sammen. Testen var positiv! Enda større forandringer måtte til. 

Ting var bedre nå enn noen gang, vi hadde aldri hatt det så fint sammen!

Hva et lite menneske kan skape mellom to mennesker!? 

Vi begynte å "bygge huset med planen - sammen" Dette var mer komplisert for oss enn vi hadde trodd. 

Ting ble vanskelig, så vanskelig at det endte vårt felles OSS i syv lange uker. 

Tankene ble annderledes - vi bestemte oss for å prøve igjen! 

 

 

6 lange, men raske år har vi vært sammen. Mye vondt og mye godt! Men er ikke det selve livet? 

Vi lærer av å feile! Vi lærer så lenge vi lever, og da vil vi oppleve mye vondt hele livet, men også mye godt! 

Og hva er vel bedre å få feile SAMMEN med en person du VIRKELIG elsker?

Og mestre egne interesser og samtidig ha en samlivspartner som støtter deg gjennom det?

Og bli så sint at ting blir kastet i sinnet, men alikevel føle seg elsket etterpå?

Og kunne sette seg ned å prate gjennom de fine hverdags opplevelsene man opplever sammen?

Og drikke brus i smug for den andre? Så ofte at det blir en "greie" vi og vårt samliv får.

Og kunne sitte på do å bæsje illeluktende mens mannen står å brekker seg mens han pusser tenna, og ikke tenke noe over det.

Lekeslåss så mye at man bare står å ler, gråter og hyler til hverandre.

Alt dette Ikke fordi vi traff hverandre ved "første blikk", men fordi vi har bygget dette SAMMEN!

Helt på egenhånd, nesten hvertfall. 

Hva er vel bedre?

 

Kjærlighet er komplisert!

Like komplisert og vakker som livet!

 



EMILSUPPE - DET BESTE SOM FINNES?

29.09.2015
11:33

JA! Det er det! 

Jeg er nemlig oppvokst med ei Lillesøster som var matvrang til de grader. Men Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget elsket henne!

Så min mamma klarte en sjelden gang som denne og finne en god løsning. Hun laget denne fantastiske suppen kalt "Emil suppe"

 

Da vi i min egne lille familie spiser denne suppen så slenger mor med et eventyr om Emil og Kjøttsuppen. 

For det er jo nemlig slik at han syns at den suppen var SÅ god at han stapper hele hodet inn i kjelen og sleiker bunnen av den! OG SÅ GOD ER DEN FAKTISK!

Jeg kunne fint gjort det selv! Den er helt spesiell i smaken! 

 

Så her kommer det en oppskrift.

 

2,5 kilo Oksebog  

2 Gullerøtter

1 Kålrot

5 Poteter

1 Knollselleri

1 Purreløk

2 Løk

2 Hvitløksbåter 

 

(Kruspersille til pynt)

Salt - pepper og piffikrydder røres inn i kraften.

 

Kok opp kjøttet med mye vann i en stor kjele. 2 timer burde det kokes. 

(Kjøttet skal kunne rives fra hverandre da det er ferdig)

Skrell poteter og skjær alle grønnsakene. 

Gjør dette klart imens kokingen av kjøttet pågår. 

 

Ta ut kjøttet.

Dermed tar du ALLE grønnsakene oppi og lar det koke alene i 10 minutter. 

Dermed tar du kjøttet (ferdig delt) oppi suppa med grønnsakene og lar dette koke i 20 minutter sammen. 

 

SERVER :D



EN ANNERLEDES TYPE TOMATSUPPE

28.09.2015
23:04

Jeg er ikke så fan av å bruke BARE de dyre merkevarene. Så her kjøper vi mye First Price. Både godt og billig! Og det liker vi!

Jeg liker også veldig godt å lage mat. Så når vi kjøper ferdig laget mat som tomatsuppe så gjør jeg det alltid om til min egen!

Eldste på 4 år sier (Makaroni suppe) Så der var beviset.

 

Dette er en First Price suppe som koster 3.90 for 2 pk!

Istedenfor 11.90 for èn pakke!

Veldig lurt, men det skjønte du vel kanskje? 

 



 

Kok opp suppa i en en kjele. 

Kok opp makaroni ved siden av i en egen kjele. 

Rasp ost imellomtiden. 

Deretter finner du fram Tortilla. 

Egg er også godt å ha oppi. 

Rundstykker med smør er nydelig inntil!

 

Suppa lar du koke i 10 minutter. 

Makaronien er ferdig samtidig. 

 

Hell suppa oppi skålen din, deretter tar du den raspa osten oppi skålen

Tortilla skal legges pent på siden.

(Er også godt med hakkede tomater oppi)

 

SERVER :D

Les mer i arkivet » Juli 2016 » Mars 2016 » Februar 2016
MammaBoka

MammaBoka

24, Larvik

Jeg er ei eventyrlysten og spontan Husmor som elsker å være forelder! Jeg og barna er stadig ute på nye eventyr! Og her ønsker jeg å dele hvor fantastisk det er å være Mamma til mine to døtre på 5 og 2 år! Har et ønske om å dele at det mulig med en hverdag fylt med gleder og øyeblikk istedenfor dårlig samvittighet og høyt blodtrykk! :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Design av


Lenker

hits