Historien min Facebook Flg meg

BARNEKIDNAPPING OG GPS - INNLEGGET MITT BLE DELT NESTEN 1000 GANGER! HELDIGVIS...

15.09.2016
09:19

Foreldre og barn siden la igr ut en link om at vi foreldre ikke burde Gps merke barna vres. Og mange sier seg faktisk enig. Men enda fler sier seg uenig! Og jeg er n med en av de som er uenig! 

Som liten fikk jeg lov til laaaaangt mer enn det mine barn noen gang vil f lov til! S bra at mine foreldre stolte p meg! Men det er noe annet med tryggheten man burde ha nr det gjelder andre mennesker! For fyttirakkern mange skumle mennesker det er der ute!

 


 

Jeg la ut en link hvor jeg skrev:

OBS OBS.. Informere ungene om at det er en mann i 40-50 ra som kjrer en svart bil som senest ble sett i .............. omrde idag 9 september. Han er rundt og prver f kontakt med barn. Han spr om de vil sitte p at de kan f Kjpe Hva De vil! 2 tilfeller n nylig. Senest 15 minutter siden..! VIKTIG!

Dette er vel det skumleste marerittet til alle foreldre! Er det ikke? For meg er det i allefall det! Jeg forstr meg bare ikke p hvorfor S mange er uenig i at det er viktig fortelle barna om at det er en skummel verden vi lever i? "Hva om barnet blir redd og fler en "falsk" frykt...." skriver noen.. Hva er vel viktigere? Tenker jeg.... At barna er OBS p alle de skulle menneskene de kan mte p der ute. Det er viktig det! Ordentlig viktig! Viktig at barna tenker seg om nr det stopper et ukjent menneske med eller uten bil. Det gjr min eldste! OG min yngste! Fordi jeg rett og slett har fortalt dem virkeligheten! Jeg har fortalt klart og tydelig at det er slemme mennesker p jorda vr som nsker mange mennesker vondt. Mennesker som ikke har det bra inni seg selv og som nsker pfre andre vondt. Dette er viktig f frem! 

Ogs tilbake til den GPS'n.... Du hrer ikke ofte om kidnapping, nei. Kanskje ikke ofte nok til at du tr la deg pvirke? Hvor mange barn skal til for at DU tenker at dette var lurt? 2? 10? 50? 100??? Hva om det var DITT barn den ene gangen!? Og tenk om du hadde lagt en Gps i sekken til barnet ditt eller gjemt den godt et annet sted? Hadde ikke det vrt en god flelse da? Nr du s barnet forsvant mer og mer? At du faktisk kunne flge etter? 

 


 

Jeg er ikke noe for at barn ikke kan vre gjennom mye knall og fall gjennom lek og moro! Jeg er overhodet ingen hnemor p slike omrder! Men MORSINSTINKTET mitt tar heldigvis til vett nr jeg tenker p Gps! "Dette kan gi falsk trygghet til barn" sier noen. Jaja... Heller det enn at barnet mitt blir borte og jeg ikke fr gjort en dritt med det! Jeg driter i om verden var like skummel for 20 r siden(!!) Det trur jeg dessuten ikke noe p. For p mange mter er helt sikkert verden like ille. Men p mange mter er den nok blitt verre ogs! Det var ikke internett for 20 r siden? Var det vel?

Og om du som Mamma fler en trygghet med Gps, ja s bruk det! Fl deg ekstra trygg imens du er hjemme eller p jobb imens barnet ditt er ute av synet! Gjr deg selv den Bjrnetjenesten om du vil det! Slapp av vr den Mammaen DU vil vre for DINE barn!

KJRE DEG SOM FORELDER, OFTE ER RSAKEN TIL PROBLEMET RETT FORAN NESEN DIN - TELEFON OG FOR LITE KJRLIGHET

19.08.2016
10:06

De store og kanskje mest viktigste yeblikkene for deg som har barn, er yeblikk som du tilbringer tid med vre sammen med barnet ditt. I det yeblikket du gjr det skapes en egen kjemi og barnet fler seg sett. Barnet fler at det betyr noe. Og den flelsen er viktig vokse p og ha med seg i livet videre.

 

Og n til grunnen

Jeg s en episode p "Nanny hjelpen" her en dag. Hvor barna s problemet penlyst, men ikke moren. Hun forsto ikke hvorfor alt plutselig hadde blitt s ille hjemme. Hvorfor ingen av barna hjalp til og hvorfor barna bare kranglet med henne og hverandre. Hun forsto det bare ikke! 

Da Nanny hjelpen kom gjorde barna som de lenge hadde prvd, de prvde fortelle moren problemet. Og for frste gang s hadde hun tid til hre p dem. Den eldste jenta var 16 r og klarte sette ord p problemet, de to andre var 2 og 6 r. S det var vanskeligere for dem gjre annet enn hyle. Hvertfall for den minste. Hun andre p 6 r viste aggressiv atferd og plagsomhet ovenfor broren p 2. 

Da moren fikk vite problemet selv, fikk hun sjokk! Hun forsto ikke ssen DET kunne vre rsaken til alt vondt? Men det var det! 

 

rsakene som burde tas alvorlig

* Nr 1. Barna ble aldri fortalt at hun elsket dem. 

* Nr 2. Moren overs barna s og si hele dagen fordi hun hadde "viktigere" ting foreta seg - TELEFON! 

Dette er faktisk noe tenke p. Den eldste sa " Jeg hater telefon! JEG HATER DEN TINGEN" .... Og hvorfor forteller du meg ikke at du er glad i meg? Jeg kan ikke huske sist du sa det..?" 

Stemningen ble trist og moren begynte forstelig nok grte. 

 

Den positive forandringen

Moren forandret mten vre p i hverdagen og plutselig hjalp jenta p 16 r til hjemme med bde ungene og husarbeidet. Moren la bort telefon og begynte heller prate med gutten p 2 r. Eneste han hittil hadde gjort var hyle. Moren hadde ikke forsttt hvorfor. Men det var jo for fortelle ting han ville.

Moren begynte derfor prate med barna sine og tilbringe tid sammen med barna istedenfor telefon. Og hverdagen ble plutselig en helt annen med en gang!

Dette er virkelig noe tenke p! 

 

"DAGTID ER BARNAS TID"

Her i huset har vi en regel for oss selv - "DAGTID ER BARNAS TID!" En veldig nyttig regel. Den har gjort s vi har ftt det bra. Den har gjort s barna hrer. Den har gjort s vi kjenner barna vres. Og den har gjort oss til en Familie!

Prv da vel, se ssen underverker du faktisk kan utrette i ditt eget hjem! For det er mulig. 

KJRE FORELDER - TLER DU OG BARNET STRESSET? HVA MED BARNEHAGE KUTT?

09.08.2016
09:45

SONY DSC

 

Det er mandag morgen og klokka blir 06.00, barna mine ligger sover rolig i sengene sine. Klokka blir 07.00. Barna mine sover enda. Gode, varme og drmmende. 08.00 rekker klokken bli fr alarmen gr. Eller nei, vi har ingen alarm p, for her er det ingen som trenger kaste p seg buksen imens de gjespende strekker seg trtt etter sokken. Vi trenger heller ikke ta i for f bort noen svarte ringer rundt ynene p morgenen. Nei, her foretrekker vi lav puls og rolig blodtrykk! Her har vi nemlig valgt ha en husmor hjemme! Og den husmoren det er meg.

 

Spontane

Livet vrt er nok noe annerledes enn mange andre sitt. Her har vi nemlig tid til vre spontane. Vi bruker dagene p blant annet Biblioteket. Og der finnes det barn, barn i samme alder og barn i forskjellig alder. Bde barn og voksne som bruker tiden litt annerledes enn mange andre. Vi bruker ogs tiden vr i pen barnehage. Et supert tilbud for oss med mye mennesker og morsomheter. Vi drar ogs innom tilfeldige lekeplasser vi gr forbi, vi synger p bussen imens vi sammen sitter holder hender. Vi er p skogsturer her og der og overalt. Vi plukker br, er p lkslang og epleslang. Vi leser bker. lager hytter og har kosestunder. Og vi liker livet akkurat som det er!

Ingen av mine barn har gtt i barnehage fr fylte 2 r. Og det er jeg stolt av! Og ingen av mine barn skal g mer enn 3 dager i uken heller.

Jeg er stolt av hva de kan, for det har jeg lrt dem helt selv. Jeg er stolt av at minste frkna vr som bare er 2 r klarer telle til 15, synge forskjellige barnesanger, rime og prate som en foss. Jeg er stolt av at hun eldste er en reser i generelt alt som har med grov motorikk gjre! Skrivingen av alle bokstaver er ogs godt innenfor. Jeg er stolt av hva vi har ftt til her hjemme - og det helt selv!

 

Prioritering

Vi har ftt til bli kjent med barna vres p en unik mte. En mte som gjr at det har mye strre sjanse for lykkes i rene fremover mot tenrene. Ikke det at vi har gjort barna vres til verdens mestere. Nei langt ifra! Men vi har ftt en kjemi med dem som har gjort dem trygge p oss. Vi kjenner barna vi har satt til verden, og det gjr vi fordi vi har prioritert det som har vrt det rette for oss. For oss er det livet her og n som er viktig. For hvem vet hva morgendagen bringer ? Og det er ikke kdd. For ingen vet om du eller jeg str opp i morgen!

 

Tiden kan strekke til for det om du jobber litt

At jeg kan se barna mine hver dag s mye jeg vil, det er noe jeg setter uendelig pris p. For det er virkelig mange som nsker det samme, men som ikke tr si det hyt. I allefall ikke hyt nok. For det er nemlig "feil" i manges yne. Egoistisk til og med. Men i mitt hjerte s er jeg s glad for at Jeg kjenner hvem jeg er og hva jeg gjr, eller, jeg vet hva jeg lever for, hvorfor jeg er her. Jeg vet at om jeg begynner jobbe i et par dager i uken, s gjr det ingenting. Bare vi har tid til hverandre. Tid til sette grenser uten fle drlig samvittighet fordi jeg ikke har sett barna mine den dagen, s da vil jeg liksom ikke vre den "stygge ulven". Jeg vil ha tid til spontant sykle til Bakern spise frokost, istedenfor vente p utsiden av barnehagen kl 06.50 fordi jeg m forte meg til neste sted.

 

 

Barnet er avhengig av at du som forelder har det bra

Noen liker det stresset imens andre ikke. Idag er det 90 prosent barn fra alder 1 r som gr i barnehagen. Alts 9 av 10. Det er mange! Noen barn liker det, noen ikke. Noen voksne liker det, noen ikke. Og om bde du og barnet ditt liker det, s er det det rette for deg og din familie gjre det. Men om du og barnet ikke liker det, er det lurt trekke pusten godt fr du setter deg ned regner prioriterer. For lykkelig er det bare du som kan gjre deg selv. Barnet     er     avhengig    av at     du som forelder      har det bra!

 

Ikke alle kan, og det m respekteres

Alts, s mange flere har muligheten om de regner p det. S mange flere kan hvis de vil det. Og mange kan ikke om de vil. Og da er det ikke annet gjre enn det rette. Og det valget  m respekteres! For familien m forsrges. Du og barnet m ha muligheten til handle mat, kjpe klr som man trenger og de dagligdagse hverdags morsomhetene. Det er ogs viktig! Ellers faller en bit av deg selv nr barnet ikke kan komme i bursdagen til venninnen fordi du ikke har rd til noe gave.

 

 

Men om   DU   vil leve   roligere, bli bedre kjent med barnet ditt enn 2 - 4 timer pr dag, la barnet sove som det trenger. Ja, for om du vil det, og om du kan, s burde du tenke deg godt om fr du lever et liv du ikke vil leve. For husk! Ditt liv er ditt og bare du kan leve det fullt ut slik du nsker leve det!

- MAMMA

21.03.2016
12:00

Ja, det ordet. Det kan bde vre irriterende og frustrerende bli kalt det til tider. Det kan vre s mye som skjer rundt deg. Du lager mat, rydder kjkken benken, ser til at eldste mann er i nrheten av huset nr det er ute, du sjekker huset for skittenty i kriker og kroker. Og alt dette gjr du samtidig innenfor samme minutter.

I det du er i gang med stresse rundt i rutinene hjemme blir du ogs ropt etter - "MAMMA!!!" ........ " JAAAA " roper du tilbake i lett frustrasjon over atptil bli spurt etter i det samme yeblikket. 

Hun eldste hadde nemlig et STORT problem oppi det hele, og det var at hun mtte ha hjelp til finne nattpysjen til frken kanin. Da det er gjort fortsetter du arbeidet videre. Og n m det henges opp en vask, samtidig som du oppdager MER klr i rommene du gr gjennom. Idet du har rekt g opp, ta i klrna og begynt henge opp et par sokker, s begynner det igjen. "MAMMA!!!" ..... " JAAA " roper du tilbake. Hun sitter halvveis grter fordi hun ikke klarer ta p nattpysjen til frken kanin. Hun spreller med beina fordi hun fler det er en stor grunn til gjre nettopp det. 

 


 

Oppgitt tar du p nattpysjen. Du gr oppgitt opp igjen og begynner med vaska. Det ligger nemlig en STOR haug og venter p deg. Oppgitt ser du p haugen fr du igjen begynner. " MAMMA!!! " .... " MAMMA!!!!!! " ..... " MAMMA!!????? " .... "MAMMA????".. "Mamma??" .... Du lar vr svare for bli ferdig med det du holder p med og regner med at om at det noe viktig s kommer barnet til deg. 

Ja, innimellom kan det vre "slitsomt" bli kalt for MAMMA. Du er jo til bruk for ALT i hele huset. Og ikke bare i huset - ute ogs! Du er kanskje kokken i huset? Vekkerklokka? Klovnen som underholder? Du er kanskje til og med den som holder familien sammen? Ja, om du gjr en god jobb, s er du det. Og da kan det bli mye mas - innimellom. For de barna, de regner med deg. De regner med at du er der HELE TIDEN og har en lsning p ALT. For det er slik at for barna s er vi mdre den som kan alt, skjnner alt og veit ALT! 

Burde vi ikke heller vre takknemlig for det? Vi burde, men det er ikke alltid det er s lett kjenne p nettopp det. Den flelsen av takknemlighet. Ikke alltid. Innimellom kan det lett bli frustrasjon over det istedenfor. Og det skjnner jeg. For noen ganger er det for mye. Det er det for alle.

 


 

Men vi m allikevel bli flinkere til kjenne p takknemligheten. For vi er HELDIGE! Virkelig heldige! Ingen betyr mer enn deg for disse barna du har ftt. Ingen!

Frem til en viss alder selvflgelig. ​Og da burde vi heller prve kjenne p det fine ved vre s heldige. Om du vil ha god kontakt med barnet nr det er stort - m du begynne N!

Uansett hvor mye mas og kjas det vil bli. Er det ikke verdt det? vre den viktigste personen i livet til en helt spesiell person? Det burde det. For jeg vet ssen det er vre det barnet som ikke fler det. 

JEG TRENGER DERES HJELP

07.03.2016
09:47



 

Ja, n har vi kommet til et nytt kapittel i vrt liv. Minste frkna som har samsovet med meg i 21 mnd skal n f eget rom. Og vi kan ikke skjnne ssen vi skal rive veggen mellom boden og hennes kommende soverom for lage et stort et til henne. Det er en stikkontakt i veggen, s det m jo vre innebygde ledninger der? 

Hva gjr vi? 

Ogs er det avgjrelsen om det strre: nemlig SENGEN! Noen som har et godt forslag til ei type prinsesse jente som elsker rosa og bltt? 

Jeg leter og leter og leter, og finner og finner og finner. Men allikevel blir jeg ikke enig med meg selv. S, jeg trenger deres hjelp!

 

Jeg legger ved et par bilder s dere kan se rommet til Mille Christelle for forst selve temaet vi skal ha p Minea Chanelle sitt rom :)

 

SONY DSC



SONY DSC

Karrierekvinnen vs husmoren? Vi m slutte sammenligne hverandre, det er virkelig en U-ting!

02.02.2016
18:00

Jeg, som alle andre bryr meg om hva andre syns om meg. Jeg tenker p hva naboen syns om hagen min. Jeg tenker p om barna mine syns jeg er en god nok mor. Jeg tenker p om mannen min syns jeg er vakker nok - idag.Ja, i det store og hele bryr jeg meg om hva folk rundt meg syns og tenker om meg.

Innimellom, eller ganske ofte, mter jeg p sprsml om hva jeg vil gjre med mitt liv. Jeg vet hva jeg vil gjre med mitt liv. Og det er vre lykkelig! Gjre s livet mitt flyter, gjre alt i min makt for at barna mine er lykkelige. Jeg vil dyrke kjrligheten mellom meg og min mann - s lenge jeg lever. Det vet jeg at jeg vil! Jeg vet ogs at yrke som husmor er min store lidenskap. Ordne i hagen og hjemmet. Ordne med opplevelser og moro. Det er meg. Og det trives jeg godt med! Men allikevel s ser jeg "alle" rundt meg ta laaaaange utdannelser. Reise jorden rundt som utvekslingsstudent. Reise i militret. Og det er til og med noen som har bestemt seg for et liv uten barn.

Og det er da tanken slr meg igjen og igjen og igjen... Burde jeg gjre noe annet? Burde jeg jobbe med noe annet? .... Ofte tenker jeg p det. Ikke lenge av gangen, men tanken streifer meg, for s bli borte. Men ikke helt borte. Tanken ligger liksom der blafrer. En id om et annet liv eksisterer for et minutt eller to.

Men jeg trur at du som mange andre tenker det samme. Om du er husmor s sitter du sikkert tenker at du ikke gjr "nok". Du og jeg er jo faktisk et forbildet for barna vres! Og da burde du og jeg ha en "vanlig" jobb borte fra hjemmet? Men hva er vel bedre for barna vres enn huske p vite at Mamma gjorde ALT for at dem skulle ha det bra - hele tiden. Mamma gjorde dagene til opplevelser nesten hver dag. Mamma gjorde livet mitt positivt da dagene var tunge. Mamma lrte meg knuse egg oppi bollen for s lre meg lage kake. Mamma lrte meg danse etter rytmen til musikken. Mamma lrte meg rydde rommet. Mamma lrte meg bokstaver for s lre meg skrive. Mamma lrte meg selve hverdagen - selve livet!



Og du som velger jobbe borte fra hjemmet. Du tenker kanskje at du kunne nske du kunne vre hjemme, hvertfall litt mer. Flelsen av drlig samvittighet streifer kroppen og tankene dine. Noen dager ikke, imens andre dager mye. Tanker som da barnet ditt er lei seg og du ikke fr trstet det da det er i barnehagen. Eller da barnet ditt lrer noe nytt og du gr glipp av hele "frste gang" yeblikket. Men hvor godt er det ikke for barnet ditt f fle seg trygg hos andre mennesker, samtidig som barnet vet at det er trygg hos deg ogs? Eller at barnet ditt kan glede seg til vise frem sitt stolte yeblikk til deg da du kommer for hente det?

Jeg trur at det er veldig bra vre Husmor. Da vi ikke gr glipp av s mye, men jeg trur ogs at om du ikke er lykkelig som person ved vre "hjemme" , s vil ikke barnet ditt vre lykkelig heller. For alt handler om hvordan Mamma - Pappa har det. Og s lenge DU har det bra, s blir alt mye mer positivt for barnet ditt ogs!

Vi m slutte sammenligne hverandre. Vi er alle forskjellige. Men uansett hva vi velger s er det ufattelig viktig gi ALT av oss selv uansett hva vi velger! Gi alt av oss selv til de vi har rundt oss og er glade i oss. Vi m ikke slutte elske oss selv, men heller ta vare p hverandre gjre det som gjr oss lykkelige! Men samtidig alltid - ja, ALLTID tenke p barna frst!

SONY DSC

Mitt liv handler om ske lykken. Jeg regner med at ditt liv handler om det samme :)

* NSKE FRA BARNET DITT * SSEN KAN JEG GLEDE DEG? KUNNE NSKE JEG VISTE..

08.11.2015
20:40

P en dag som dette er det ikke alle barn som er heldige fr gitt fedrene sine farsdag gave..

Et nske fra et lite barn om at tradisjoner skal vre en stor del av hverdagen er ikke alle som fr oppleve.

Mange er s sm at de ikke skjnner hva " Farsdag " er.. Men nr man blir eldre hrer man om det via reklamer og det som er.

Noen bryr seg ikke, andre tenker << ssen kan jeg glede et annet menneske? >> fordi dem ikke har lrt det..

Jeg var snn... Fr jeg ble mor, kunne jeg nske jeg viste ssen jeg gledet en annen person..

Jeg viste rett og slett ikke ssen jeg skulle " gi noe " av meg selv..

N som jeg har ftt barn, s vil jeg trre pst at jeg ikke gjr annet i hverdagen!

Og spesielt p dager som dette. Et hyggelig mltid med tente stearinlys, et GIGA kort samt

et kjede med bilde av barna gravert inn i smykke er det vi gledet han med idag!

Bare det ha en egen familie kunne gjre noe godt for er stort for meg! Veldig..

Og ha en mann som blir lykkelig nr han ser hvor mye vi har jobbet for f han glad i herrans mange timer..

Det er fantastisk! Og det viser meg hvor mye han setter pris p oss, og hvor glad han er i oss.



Jeg husker godt tanken om min egen familie der jeg kunne velge lage egne tradisjoner istedenfor alle de "kjedelige" rutinene..

Heller fokusere p ha dager som er gyale OG lrerike.. Men mest av alt kjrlighets fulle!

Og vite hvordan jeg gledet et annet menneske, det fikk jeg i gave den dagen jeg ble mor.

Det var som om jeg vknet! Virkelig..Som om jeg hadde sovet i dvale hele livet. Og plutselig var livet, ja faktisk livet mitt igang!

S for meg er Farsdag en veldig viktig dag der vi kan vise hvor mye vi setter pris p vr Pappa.

Og det er ikke bare viktig for meg, men ogs for han! For jeg ser hvor lykkelig han fler seg nr han fr slike bemerkelser!

S jeg hper du har gledet din Pappa idag! Eller din mann som er far til dine barn.. Eller eksen din som er far til dine barn..

Uansett hvem, s hper jeg du har gledet en Pappa idag! Dette er en god dag med god mulighet for glede et annet menneske!

Tenk s mange andre barn som nsker kunne gi mer av seg selv, men ikke vet hvordan?



( Klnete som jeg er s klarte jeg sette fyr p hret mitt og skrike hysterisk til nr jeg skulle lene meg over vise hva vi hadde laget..

Ikke uvanlig for vre meg, nei! )

DU SLITER FOR LEVE, MEN FR DU VET ORDET AV DET LEVER DU FOR SLITE

03.11.2015
11:30

Samfunnet idag er dessverre ikke lagt opp for at man kan ta seg tid til roe ned kose seg.. Sette seg ned for bare ta en kopp te eller ta seg en tur p lekeplassen.. Mange sier de kunne nske de hadde muligheten. Mange sier de ikke har tid til se barna mer enn 4 timer pr. dag fordi det er s mye som m gjres..

Aktiviteter (som er betalt) m gjres.. Kanskje en joggetur for holde BMI'n " normal " m du ogs f unnagjort (hvertfall 4 dager i uken) Holde deg oppdatert p sosiale medier (man m jo ikke g glipp av det viktige som skjer der ute) Og selvflgelig m storrengjringen tas.. Tiden strekker ikke til, sier mange..

Men er det egentlig snn?... Ja, det er desverre snn for mange.. At tiden ikke strekker til..

- Men hvorfor i all verden M du jogge etter jobb 4 dager i uken? Er det s viktig hva "alle" andre syns om deg?

- Hvorfor bare m du sjekke sosiale medier minst 2 ganger i timen? Er det egentlig s mye spennende som skjer der i forhold til ditt eget liv?

- Og hvorfor i trur du barna trenger 3 aktiviteter hver i uken? Trur du ikke de hadde syns det hadde vrt like gy leke ute med venner i nabolaget?




Jo, det trur jeg! Jeg trur at kroppen din holder seg like fin om du velger bort joggingen fremfor en tur i skogen med barna! Kanskje det til og med blir koseligere?

Hva med prve en husregel som gjr at familien kommer mer sammen?" Dagtid er barnas tid "ved gjre det til at sosiale medier er s godt som forbudt fr p kvelden?

Gang p gang kan du lese om helsesstre som advarer foreldre om legge bort mobilen p dagtid fordi barna fler seg tilsidesatt..

Fler ikke du det ogs innimellom? Nr du prver fre en samtale med mannen din, og han virker interessert i to minutter for s hoppe tilbake til sosiale medier?



Hva med gjre en forandring? Tiden kan strekke til! Den har gjort det i mange r fr, og den kan gjre det igjen!

Om DU er villig til gjre forandringer i ditt liv!

NOEN GANGER ER DET RETT OG SLETT VANSKELIG VRE MAMMA..!

25.10.2015
01:35

Den absolutt vrste flelsen! Ja, det er nettopp det det er.. Den er helt forferdelig, og den kommer s ofte ogs. 

Og det er det som gjr det s ille. 

 

Snn som idag sto vi opp godt utvilte alle fire. Ikke fr 09.20 faktisk.

Barna badet og den gode nyheten om hvor vi skulle ble fortalt.

Det var nemlig "Barnas verdensdag" og det er jo ikke noe vi kunne g glipp av! 

Bussen ble vrt neste ml etter frokost. Smilende barn og en halvveis stressa mor skriver navn og nummer p armene til barna.

Vi gr forventningsfulle inn. Fullt med mennesker i alle kriker og kroker er det som treffer synet sammen med mye aktiviteter!

Pulsen skriker etter en pause for mor! Men ikke for eldsta? Hun kikker seg rundt, ser nesten litt trist ut? Litt skuffet? Eller hva er det? 

HVA I ALL VERDEN ER DET? Nesten litt manisk etter finne ut hva det er prver jeg foresl aktiviteter g p.

Vi finner et rom med instrumenter, " S MORO! " skriker en ivrig Mamma.. Minsta p 17 mnd er like ivrig som mor! 

Men hva med eldsta? Jo, smilet kom skinnende frem..! "ENDELIG!" tenker Mor og er fornyd,

leker videre etter bekreftelsen p at dette var godt nok! 

Morslykken blomstrer frem - igjen!

Et annet - nytt og spennende rom med trommer fr vr oppmerksomhet.

Minsta sitter spiller vilt som en innfdt! Men synet trekkes allikevel bort til Eldsta, Hvorfor s usikker? S lei seg? 

Er det noe jeg har gjort? Noe jeg har sagt? HVA ER DET? 

Vi gr hjemover. "Hva likte du beste idag jenta mi?" ..... "Jeg likte ingenting jeg Mamma.." 

 

 


 

 

Tankene om "det er lov ha en drlig dag" inntreffer hodet ganske mange ganger.. Men allikevel slr den ikke gjennom. 

Flelsen av ikke strekke til er den som tar over. Den flelsen er helt ... aarrhh... Ja, helt FORFERDELIG!

Den er vond!

Flelsen av vre Mamma og prve gjre det beste, men allikevel ikke fr til nok - Ja, den er vond ha inni seg! 

Du vet du gjr det beste du kan! Men allikevel fr du en sutrende eller trist unge i mte..

Den flelsen trur jeg det er mange foreldre, eller kanskje alle? kjenner seg igjen i.

Flelsen av absolutt IKKE lykkes!

"Denne dagen skulle jo bli s fin.." Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt eller sagt denne setningen.

Men si den setningen, det er vondt... Det vekker en stikkende flelse rett i hjertet. 

En flelse av ikke strekke til.

 

 

Men hvor godt er det egentlig barna vres har det? 

Vi fr muligheten til se hverandre ganske mye! Vi har tak over hodet, god mat p bordet hver dag!

Ny vaska klr! Tfler og morgenkpe p morgen med tepper og fyr i peisen.. Ja alt dette er jo idyll.. Og det burde vre bra nok!?

De fr sikkert hundre kyss i lpet av en dag, men kanskje jeg skulle kysset de n gang til?

 

Flelsen av "utakknemlige barn" er det som treffer meg.

Men allikevel Nei! - de barna vet faktisk ikke noe annet! De vet ikke hvor godt de har det!

Nesten litt intenst prver jeg hjernevaske barna mine nr vi ser p "Bernard og Bianca"

fortelle hvor heldige de er som i det hele tatt har en Mamma.

For det er mange barn som henne jenta p barnehjemmet som ikke har noen Mamma.

De ser ut til vre enige, men virker allikevel s utakknemlige rimelig kort tid etter.

 

 


 

 

 

HVA ER VITSEN? Hva er egentlig vitsen med prve det beste jeg kan?

Hvorfor skal jeg gjre mitt aller beste hele tiden? Hvorfor skal jeg trekke pusten tenke meg grundig om HVER GANG gang 

jeg prater til barna mine? Tenke p konsekvenser av tankene deres etterp, valgene dem velger ta senere? 

Ja, nettopp snn kan jeg tenke enkelte ganger nr de virker s innmari misfornyde..

NOEN DAGER KAN DET RETT OG SLETT VRE VANSKELIG VRE MAMMA!

 

fle at du ikke strekker til nok for dine egne barn.. Det er vanskelig - og ikke minst vondt!

NATTPNE BARNEHAGER!!? - HVA ER DET SOM SKJER? - DE ER MIDT I EN TILKNYTNINGSFASE!

19.10.2015
23:40

Dette er rett og slett et innlegg rett fra hjertet!

Hva i all verden er det som skjer?

I private brev jeg har ftt her har jeg ftt flere brev fra foreldre som har DRLIG SAMVITTIGHET fordi di ikke fr tid med barna sine.

Og n skal det bli NATTPNE BARNEHAGER!!?? Dette er s feil som det bare gr ann bli! ORDENTLIG FEIL!

Barn ser kanskje foreldre sine mellom 2 - 4 timer pr dag idag. Hvertfall de som gr fulltid! Og fulltid for dem er ikke som DIN arbeidsdag!

Men fra 07.00 - 17.00! Det er 50 timer i uka! Imens er arbeidsuke er p 37 timer!

Dette er feil feil feil og atter FEIL! Barn blir slitne de ogs! De vokser og prver finne ut hvem de er og hvor de hrer til!

Jeg blir helt r i huet av det greiene her!

Kjenner jeg blir sint p barnas vegne!

Barna i dag kunne jo bodd p barnehjem!? Kanskje det er det staten skal lage?

Barnehotell? S kan de foreldrene som innmellom nsker kontakt med sitt eget kjtt og blod komme innom gi de en suss

fr de trasker videre for sitte hjemme se p serier, ipad, jobbe eller what ever!?

Det finnes mange andre muligheter ennNATTPNE BARNEHAGER!!

Jeg har selv hentet min eldste datter p 4 r (som gr 3 dager i uken i barnehage)

og hrt en av barna si "MAMMA!!" til en av deansatte... MAMMA??????

Hvor i alle dager hrer det kjre ordet hjemme til en pedagogisk leder? INGEN STEDER!

Dette er en skremmende utvikling!

Hva med nr barna begynner p skolen og mister sin "Mamma"?

De vil bli utrygge... Og kanskje til og med usikre p seg selv..



S mange det er som sliter med drlig samvittighet fordi de sliter med sin tid med barna idag, s skjnner jeg ikke hvorfor det

heller blir gjort en ordning slik at foreldre fr MER mulighet til vre SAMMEN med de.. Istedenfor bli "fratatt" de ??

Barnet blir da levert 18.00 for s stelle seg sammen med en hel haug med andre barn, s skal barnet f sin "plass" sove p,

Barnet syns det er vanskelig sove.. Det er jo s mye gnl fra de andre barna som ikke nsker sove.. En stund gr.. Barnet sovner.

Men det er ikke en god natt svn hun har i vente!

kanskje barnet vkner opp om natten og syns det er mrkt, barnet blir redd og nsker at Mamma skal vre der...

Men det er ikke Mamma som kommer.. Det er en pedagogisk leder.. Som kanskje ikke har barn selv?

Som ikke vet annet enn ut ifra hva bkene sier om "hvordan du skal f et barn til sove" Barnet er utrstelig og redd..

Det var jo ikke Mamma! Det er ikke det myke kinnet som kommer trster, eller verdens beste stemme som synger

henne i svn pen mte som bare mamma klarer synge..

Barnet grter seg i svn.. Barnet blir igjen vekt, men n av et annet skrikende barn - som ogs er redd..

Etter en stund blir de blir trtte og sovner..

Barna vkner deretter klokken 06.00.. Kanskje til og med 05.30 som mange gjr. ssen er det for de barna som liker sove til 08.00?

ssen blir demmes dag delagt trur du ? S skal barnet bli hentet av sin Mamma kl 13.00.. For da er Mamma godt uthvilt..

Men det er absolutt ikke den vesle lille ungen!



Tenk p de bittesm som faktisk m g p dagtid i barnehagen fra allerede 8 mneder! Tenk nr de ogs skal SOVE der!

Mange spiser enda brystmelk!

DE ER MIDT I EN TILKNYTNINGSFASE!

Dette er noe vi virkelig m tenke p.. Dette er IKKE GREIT! Jeg drar den kanskje litt langt.. Samtidig ikke?

Ser du for deg 60 barn sove sammen??

Kanskje dette blir den skrekkelige virkeligheten til de sm barna som vokser inni oss.. som elsker lukten av Mamman sin..

Som elsker vkne opp til en rolig morgenstund med sangboka si p senga SAMMEN med Mamma.. Ta p seg morgenkpa

og rusle rolig ned spise litt frokost og litt frukt i armhula til Mamma..

DENNE MULIGHETEN ER DET S MANGE SOM M BENYTTE SEG AV!

Ikke kast bort de kjre frste rene til barnet ditt! Livet gr s innmari fort alikevel! Det kan du sprre dine egne foreldre om!

Hvor godt nsker DU bli kjent med DITT barn?

JEG - ET FORBILDET?

11.10.2015
08:45

Ja, det er noe jeg tenker p.

Fra morgen til kveld - p nattetider, ja faktisk hele tiden! For er det noe jeg er, s er det nettopp det.

Jeg er et STORT forbildet! Faktisk det viktigste forbildet til to sm jenter. Og ikke kun for mine dtre.

Men jeg er ogs et forbildet for min Lillesster,min mann og min familie.

Det er jeg faktisk! Og det er noe jeg tar virkelig serist. Jeg tar det s serist at jeg tenker veldig mye fr jeg sier noe.. Ikke alltid,

men for det meste av tiden.Tenker meg om fr jeg " handler ".

Og er det noe jeg vet spesielt godt av egne erfaringer s er det at barn trenger forbilder mye mer enn kritikk!

Barn vokser ikke p kritikken, men det gjr de av ha en godrollemodell i livet sitt. Det gjr faktisk hele susen!

Selv har jeg merket at hvis jeg gir mine barn nok kjrlighet i lpet av en dag, ikke bare ved se dem,

men ved leke med demog vre en del av deres dag, s kommer faktisk fornuften av seg selv p mange mter.



S det vre forbildet. Ja, hvor viktig er egentlig det? Jo, om vi skal f et godt samfunn n idag og om hundre r frem i tid,

s m faktisk folk snu om seg selvfr de kan endre andre.

De eldre m ta vare p de som er yngre enn seg.. Og ikke motsatt.. De eldre skal ha kunnskap og klokhet.

Men dessverre er det slik at det er mange yngre som m klare seg selv, mange som ikke har trygge voksne rundt seg.

Mange som ikke har voksne der i det hele tatt!Kanskje de voksne velger bruke tiden p alkohol? Narkotika?

Fokusere for mye p sykdommen sin? Karriere?Alt for mye tid p den nye kjresten?

Eller til og med all tid p mobiltelefonen?

Hvorfor velger s mange voksne gjre nettopp det? Velge ikke vre et forbildet?

Men sette seg selv, og ja, faktisk KUN seg selv fremfor de du faktisk har ftt i gave vre forbildet for? Hvorfor i all verden? '

Jeg skjnner det bare ikke..

Jeg mener n faktisk det at nr du har ftt et barn, mann eller et menneske i livet ditt som bryr seg om deg..

S burde du ogs bry deg om det mennesket!

Hvor fantastisk er det ikke f oppleve at noen str hopper p gulvet like strevsomt som deg for f p seg buksa?

Ikke fordi det er strevsomt,men fordi det lille menneske vil gjre det DU gjr?

Eller nr du har tatt en alvorsamtale med frkna i huset om "slik prater man aldeles ikke til Mammaen sin!"

S hrer du mannen herme etter deg senerefordi han lrte en annen ny variant lse problemer p? Hvor spesielt er ikke det?

Det er noe jeg syns er STORT og FANTASTISK! Og jeg lever for det! Virkelig!

Barn gjr som vi gjr og ikke som vi sier :)

SOM KVINNE - ER JEG IKKE BRA NOK?

08.10.2015
08:45

Det er tanker som virkelig har sneket seg inn i meg de siste dagene.. De tankene har rett og slett tatt litt for stor plass.

Er jeg god nok? Ser jeg bra nok ut?

Fr jeg ble gravid veide jeg syv kilo mindre enn jeg gjr idag, ingen antydning til strekkmerker p kroppen noe sted, like store (eller sm) pupper med lyse brystvorter.

N veier jeg syv kilo mer, Fra rumpa og ned ser det ut som om noen har knivstikki meg

(ja, strekkmerkene har satt sine spor),

n lang og n kort pupp! Og mrkere brystvorter.



Men jeg har funnet det ut! Jeg er MYE stoltere av kroppen min idag enn jeg var for fire r siden! Og nr jeg sier mye, ja, da velger og utdype det med at det ikke kun handler om kropp,

Men om selvtilliten jeg har ftt, rett og slett om hvem jeg er blitt.

Min kropp har vrt gjennom det mange kvinnekropper skal klare.

Nemlig g fra vre trang og umoden, til bli en ung kvinne! Jeg har fdt barn!

Og ikke bare et - men to! Og det er jeg ordentlig stolt av! Min kropp har klart og trekke til seg en sdcelle og utvikle seg!

Vekten skyt i vret 20 kilo opp -brystvortene ble gradvis mrkere - lilla linjer p de fleste synlige kroppsdelene ble kastet frem i lyset p en hysterisk 18 ring!

Det merkeligste hendte!? Hret ble tynnere p hodet, men p kroppen ble jeg som en lodden bikkje!



Men svaret er alikevel JA,Jeg er god nok! Jeg har klart det jeg ville! Det jeg nsket oppn i livet!

Jeg er kanskje ikke like vakker som "VI MENN" modeller, men jeg er den jeg er.

Ingen Pamela Andersson pupper her i grn, nei! Jeg har n lang og n kort pupp! Og stolt av det!

Jeg har lilla linjer p de fleste kroppsdelene mine! Jeg tisser p meg HVER GANG jeg hopper p trampoline, s mye at dusjen er neste stopp!

Men alikevel er det dette jeg nsket meg! Ikke ndvendivis tisse p meg, men jeg nsket meg alle de andre godene.

JEG HAR NDD DRMMEN I MITT LIV!

Hvorfor kan ikke Media la folk n drmmene sine i fred og ro? uten forstyrrelser i tankegangen om nettopp dette?

Er jeg bra nok? Er dette naturlig?

Hva med velge trekke fram de virkelige bildene av mdre? istedenfor "Glamourmodellene" som sjelden finnes?

Hva er poenget med gjre s "alle" kvinner skal f lyst til operere seg? Slanke seg i graviditeten?

Ja, rett slett vre redd for la kvinnekroppen forme seg slik den skal!?

DET ABSOLUTT VRSTE MED VRE MAMMA!

25.09.2015
20:32

Ikke alt fr tankene til smile nr man har to sm barn pluss en mann som er som dem.

Dette er faktisk noe som vil plage meg i mange r til - kanskje til og med resten av livet? Hvem vet?

Jo jeg! For dette vil vare s lenge det finnes folk. Og hos oss vil det alltid vre folk..

Under bordet, inni skapene, opp stolene, godt gjemt under trappa, til og med sammen med interiret mitt som jeg elsker, legger det fra seg lukt, en sur lukt -

s sur at nesa vrir seg av frykt for stanken! Hvertfall her i huset! For er det noe jeg virkelig HATER ved vre Mamma, s er det skittenty!

Jeg blir aldri kvitt det! Det er en evig runddans av stank!

Jeg kvier meg med fingrene for ta i de brungre, stinkende sokkene som mannen har brukt p jobb (som burde lukte jordbr om jeg kunne nske)

Han klarer ALDRI kaste dem i skittentyet! Forde om beskjeden er gitt minst 150 ganger.. Ja, det er n faktisk en evig runddans med diskusjoner om de sokkene!

Jeg er sikker p jeg kan g inni boden finne klr som er kastet fra seg.. Minsta er likedan. Hun gr i skuffen til storesster og finner Rapunsel genser, og da er det gjort!

Den skal p! Og vent litt, den bamse genseren s jo ENDA finere ut.Den skal hvertfall p! Halvveis pkledningen finner hun jaggu meg en Minnie mus genser au.

Den er jo MYE finere! S hun tar p den istedenfor! Og slik fortsetter runddansen med klr all over the place!

Storesster I huset derimot er litt flinkere enn far! Hun kaster hvertfall skittene klr i skittentyet. Men vent n litt ? Den trusa, har jeg egentlig byttet den?

"MAMMA HAR JEG BYTTA TRUSE?" "Jeg la fram noe truse der som matcher til resten av tyet ditt istad"

men rene lukkes og hun finner fram et HELT nytt sett med klr! For hun skulle faktisk IKKE ha p seg det jeg fant fram!

Kvelden kommer, og hele huset er fylt til randen med klr! S mye klr at det baller seg opp trappa.. Jeg ser oppgitt p haugen og lfter den der det skal vre.. IGJEN..

Samler meg sammen for kvelden, lager meg en kopp te og langer meg ut i sofaen , dermed kommer det et par illeluktende lofylte gr tr opp i fjeset mitt!

"Vil du lukte?" spr mannen latterfylt!?

Jeg slr hysterisk med armene mine! "N er det nok!"

SAMLE SAMMEN - SORTERER FARGER - SETTE P MASKINEN- HENGE OPP - BRETTE - LEGGE INN..

En evig runddans med dritt!

Finnes det noe vrre med vre Mamma?

NEI!



ER DU TILSTEDE? - ER DU EGENTLIG DET?

22.09.2015
11:00

Jeg har lenge gtt fundert p dette.. Er du tilstede?

Er du egentlig det? Dypt inni deg?

Klokken ringer ut. Yes, endelig ferdig p skolen - tenker han. N m jeg forte meg hjem.. Jeg har faktisk lrt meg noe som jeg og Pappahar vd p mye.

Vi gjorde hvertfall.. Han lper fort hjem , s fort han kan. Ivrig etter fortelle nyheten til Pappa.

Han dytter dra opp i full fart - "Pappa, Pappa.. Hrt n!! " ... "Nei, vent litt!" svarer en opptatt Pappa. "Neimen, Pappa hr n, du m hre!"

"VENT LITT SA JEG!".. ynene synker ned - han puster trist ut.. ser p mobilen som faren er s opptatt med - "Off.. javel.." Han tusler opp p rommet sitt..

Setter seg ned gjr det han vet han m gjre.. lekser.

femten minutter gr. Han hrer noen kommer opp trappen.. Han regner med det er Pappa'n - flelsen av skuffelse har sunket godt inn.. Han trekker p pusten igjen.

Gleden er ikke like stor , faktisk ikke tilstede i det hele tatt.

Pappa'n smetter huet inn dra. - "Hva var det du skulle si?"

"Jeg forteller senere jeg Pappa."



Minner er verdt mye for ossalle- s hvorfor delegge de med en mobil? Hvorfor m man sjekke den facebook statusen n gang til? Hvorfor M man det?

Det er bevist at barn konkurrerer om oppmerksomhet - ikke med kjresten til pappa -

men de konkurrerer med mobiltelefonen!

Det er ogs bevist at den deleggersamlivet til oss voksne mennesker. Hvorfor tar den s kontroll?

Hvorfor velger man ikke se p en film sammen ? Sitte i sofakroken med teppe og lese bok? Lage et aktivitetsbord s hele familien kan vre sammen?

Hvorfor det?

Tenk p de stakkars barna som faktisk har voksne rundt seg som ikke er rundt dem..

De er i samme rom , eller kanskje de ikke er det en gang? De er faktisk ikke tilstede..

De er for opptatt med sjekke alle andre'senn sine egne liv.. De er s opptatt av lese

"S lang penis burde en mann ha"

Er ikke minnene mer verdt? De du selv skaper med din egen familie? Er ikke tiden mer verdifull for deg enn det? Den lille tiden etter en lang dag fra hverandre..

Det burde det.. Livet bestr av yeblikk. Det handler om nyte dem - sammen. Vre tilstede for hverandre..

Vi er alle opptatte, men vi kan selv velge hva vi er opptatt av!

Er kanskje en grunn til at det heter CELL phone?

HVORFOR ER DET S MYE NEGATIVT OM DET VIKTIGSTE TEMA I LIVET?

17.09.2015
22:19

Hvorfor er det det egentlig?

Ja, det er noe jeg lurer skikkelig p!

Kanskje er det fordi at jorda vr n er overbefolket? Om det er grunnen s forstr jeg det! For det kan faktisk , eller det VIL bli ille om det fortsetter p den mten.

Men da burde man kanskje fokusere p nettopp det? "Overbefolket jord" Istedenfor - "S ulykkelig blir du av f barn"

Det er blitt kaos over store deler av verden. Men det er da IKKE barna sin feil!

Jeg fikk selv hre med mine sniklyttende rer istad, ei dame som spurte en nybakt mor "ssen er det vre Mamma da? slitsomt regner jeg med?"

Moren svart stolt "Fredelig og idyll" - "Nei, det er det da ikke! Det vet jo jeg, jeg har faktisk hatt sm barn jeg ogs!"

Hvorfor er det snn? Hvorfor skal det vre s slitsomt og negativt ha barn?

Noen, kanskje til og med de fleste trives godt med det! Fles ikke som stress p noen mte for mange! Inkludert meg selv.

Det f barn vil jeg kunne beskrive med ET ord - MIRAKEL!

Det er helt fantastisk ha barn! De fyller livet ditt med en s stor kjrlighet du ikke viste du hadde inni deg. Kanskje ikke med en gang for noen -

Men for de aller fleste vil man vokse med rollen og oppdage nye sider av SEG SELV! Di pner opp en helt ny verden for deg om du er villig til g inn

i rollen med et pent sinn. Men samtidig huske p dinegen barndom. Huske p hva du nsketdine foreldre gjorde annerledes for deg!

Og ta med deg de gode minnene du selv har.

Du fr en stor mening med livet nr du fr barn - hvertfall gjorde jeg det!

Jeg personlig har ftt frem s mye kjrlighet inni meg av lage dem - bre dem - fde dem og f vre den viktigste personen i livet dems! begge to!

Mye sinnet - lring av feile flger ogs med innimellom! Men mest av alt Kjrlighet!



Det er bde billigere og bedre bygge barn enn reparere voksne!

Det er nettopp derfor jeg nsker Blogge! For vise fram hvor fantastisk det faktisk er! Jeg trur og mener det er ndvendig vise det fram!

Kanskje noen vil endre syn p dette viktige temaet?

KJRE FORELDRE - ER DET EGENTLIG GREIT?!

15.09.2015
18:10

Er det egentlig greit ?

la barna bli s slitne at de ikke fler de klarer noe som helst - ikke fordi de ikke klarer.. Men rett og slett fordi de ikke orker noenting?

Ofte er det snn at man gr p skolen en hel dag fra 08.30 - 14.00. Og det er 6 lange timer med lring.. lring om mye nyttig, og dyp konsentrasjon er med hele veien!Deretter m mange barn p SFO frem til 16.00. Da kan de reise hjem.. slappe av? Nei.. Langt der ifra. N er det fotballtrening!S kan barnet hjem slappe av? Nei, langt derifra - n er det lekser! klokken nrmer seg 18.00. Barnet blir slitent og orker ikke gjre leksene sine.. konsentrasjonen er p null .. Og leksene blir visket ut av en irritabel Foreldre som ikke skjnner hvorfor barnet ikke kan noenting!S er det middagstid.. Endelig kan barnet slappe av! Barnet er s slitent at nr barnet nr sofaen s sovner barnet..To slitne foreldre, etter en full dag p jobben brer barnet opp p rommet sitt.. Ja, da var det kvelden da.. Og s mye fikk dem sett hverandre i lpet av dagen..

S kommer tirsdag - onsdag - torsdag og ENDELIG fredag! Siste dagen med stress! imorgen kan barnet sove ut! Da var den harde uken med dyp konsentrasjon og mye aktiviteter (som er betalt) gjort. Men ingen leking med venner i nromrdet sitt.. Det har barnet nemlig svrt liten tid til fr LrdagenENDELIG ringer inn!



Jeg syns ikke dette er greit - ikke p noen mte!

Mange barn har allerede fr skolealder lenger dager borte fra hjemmet sitt enn foreldrene.. Mange opptil 10 timer HVER DAG 5 dager i uken. DET er lenge det!Ogs fr de kanskje sett de viktigste personene i livet sitt som faktisk er foreldrene - 2 timer pr dag i lpet av 5 dager.Dette syns jeg er s trist. Og jeg hper at dette snur s mye som mulig for s mange som mulig. I mange andre land rundt oss er det enda vrre! Norge regnes som et "heldig" land med tanke p hvordan det er tilrettelagt for ha barn. Og det er jeg enig i, utifra hva jeg har lest! Men allikevel s trenger barna oss foreldrene mer enn mange fr idag!

Idag blir det f.eks brukt masse sovetabletter p barn. Ryggproblemer - hodeverk og konsentrasjonsvansker er noe som har blitt veldig mye vrre de siste rene for mange barn pga stress!Stress frer til sykdom p mange mter! Langvarig stress frer til svnvansker - engstelse - irritasjon og rastlshet!

S kjre Foreldre - Er dette greit?

Hva med gjre det man kan for heller bare vre sammen?Nyte dagene!?

Livet gr s fort alikevel - Og det kan du sprre dine foreldre om.Mye stress kan dempes - ikke alt - det er umulig og umenneskelig.. Men mye kan dempes!

Les mer i arkivet September 2016 August 2016 Juli 2016
MammaBoka

MammaBoka

24, Larvik

Jeg er en spontan Husmor p 24 r som elsker vre forelder! Og her nsker jeg dele hvordan det er vre Mamma. Sammen med min mann er vi foreldre til to dtre som er fdt i 2011 & 2014. Har et nske om dele at det mulig med en hverdag fylt med gleder og yeblikk istedenfor drlig samvittighet og hyt blodtrykk! :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Design av


Lenker

hits