Historien min Facebook Følg meg

DET FØLES ENSOMT Å VÆRE EN LYKKELIG FORELDER...

27.08.2016
09:20

Klokken nærmer seg 06.00 og naboene står opp. De har både sminket seg og ordnet håret. Foreldrene vekker så barna for å kjøre til barnehagen å levere. De ordner og styrer for å rekke jobben i tide.

Og her ligger jeg hjemme med mine to barn i sengen. Jeg ligger ikke å venter på noen ting. Jeg ligger å sover å venter på at barna vekker meg. 

Vi skal nemlig ut å finne på noe moro idag, bare vi. Eller kanskje vi blir inne? Hvem vet.. Bare vi. For vi er bare vi - ganske mye.

 



 

Barna trives godt med det og jeg trives godt med det. Men det er noen som ikke trives så godt med det. Og det er de andre voksne menneskene rundt omkring. Altså, enten så er de så fine på det at de syns at man skal gjøre som alle andre, eller så syns de at det er viktig at man viser barna sine den "riktige" måten å leve en hverdag på. Eller så er de enkelt og greit sjalu! Ja du leste riktig.. 

Altså, jeg vil tørre å påstå at barn er     ingenting     i forhold til     voksne     når det gjelder  baksnakking.  For når en kvinne som meg, velger å prioritere det som er det rette for vår familie. Ja da blir det prat da. Da blir det både prat om at jeg er "lat" og det blir nysgjerrighet om hvorfor jeg velger å gjøre som jeg gjør. Ja, så finnes det også de menneskene som rett og slett bare er sjalu og MÅ prate negativt fordi dem selv bærer en sorg inni seg fordi dem gjerne ville gjort det samme selv...  

Og jeg må si, det er ensomt mange ganger. Jeg har vanvittig mye selvskap i barna og i vennene deres. Jeg har også noen fantastiske venner selv både med og uten barn! Men allikevel så føles det ensomt å ikke kjøre bil tidlig på morgen for å møte kollegaene jeg kunne hatt. Det føles ensomt å ikke ha felles nevneren "hverdagstresset" i familien vår. Det føles ensomt å gjøre det jeg vil gjøre, fordi det er så få som ønsker å gjøre det jeg vil gjøre. Det finnes i hvertfall for få mennesker som tør å si det uten å være redd for å bli pratet om å mislikt av andre pga sjalusi.. 

 



 

Jeg syns det er så innmari trist at det faktisk føles ensomt å være lykkelig.

Jeg forstår det ikke.. Er jakten etter penger det eneste ene for alle nå om dagen? Jakt etter status og eiendeler? Jeg skjønner det bare ikke.. For det er ikke sånn jeg er. Men allikevel må også jeg tenke at det finnes mange måter å være lykkelig på for mange. Helt forskjellige måter. Noen liker kanskje å være 100 prosent borte i et par uker av gangen, andre liker kanskje å være borte 50 prosent av dagen. Og det er fint for dem som blir lykkelige av det. Den aller størte fellesnevneren burde ikke være "hverdagsstresset" men å kjenne seg lykkelig..

 

<mgzn-title><mgzn-cpname><mgzn-download><mgzn-contenturi><mgzn-pkgname><mgzn-content>

 

Så igjen, det er absolutt ikke riktig for alle å gjøre som meg, tvert imot. Men gi det i allefall en tanke. Vi må huske på at vi er alle forskjellige! 

For den dagen du dør, er det ikke tingene dine du ønsker å bli husket for. Men HVEM DU ER! Du vil ikke ligge der sliten å grå å angre på at du ikke fulgte drømmen? Du vil ikke det? Eller?

Å ha sinnsro og orden er ukult det nå idag..Det er liksom ikke det som er "inn" nå.. Idag er du kul om du har så mye stress i hverdagen at idet du kommer deg dit du skal på morgen, så har du klart å ta på deg buksa feil vei.. Da er du kul da! 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

MammaBoka

MammaBoka

24, Larvik

Jeg er en spontan Husmor på 24 år som elsker å være forelder! Og her ønsker jeg å dele hvordan det er å være Mamma. Sammen med min mann er vi foreldre til to døtre som er født i 2011 & 2014. Har et ønske om å dele at det mulig med en hverdag fylt med gleder og øyeblikk istedenfor dårlig samvittighet og høyt blodtrykk! :)

Kategorier

Arkiv

Design av

hits