Historien min Facebook Følg meg

NOEN DRØMMER OM KARRIERE OG REISE.. JEG HAR ALLTID DRØMT OM MAMMA LIVET

24.08.2016
10:01

I øyeblikk som dette det er da virkeligheten slår meg hardt i fjeset. Det er da jeg kjenner hva jeg er omringet av. Det er da jeg kjenner på følelsene, ordentlig! For i øyeblikk som dette det er da jeg er tankefull.

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg gruer meg til å bli eldre. Jeg liker livet mitt akkurat som det er nå! Og skulle ønske det forble akkurat sånn for alltid! Men det er jeg klok nok til å forstå at det ikke blir.

Men jeg kan gjøre det beste ut av det. Nemlig å lage den stor familien jeg alltid har drømt om. Da vet jeg at jeg ikke blir ensom og forlatt som gammel, hvertfall om jeg gjør jobben god nok. Pluss at jeg får oppfylt drømmen. 

Noen mennesker drømmer om å reise, noen drømmer om en bra karriere. Men jeg, jeg drømmer om å være Mamma. Det har jeg alltid gjort så lenge jeg kan huske. Alltid drømt om å være den Mammaen som jeg er idag. Og jeg så innmari takknemlig for at jeg har klart å bli akkurat den jeg er idag!

 

ER DU OGSÅ BÅDE EN PAPPA OG EN MAMMA FOR Å VÆRE DEN BESTE UTGAVEN?

22.08.2016
08:35

Jeg mener som mange andre, nemlig det at Pappaer er morsomst! Så for å være den aller beste utgaven av meg selv, må jeg være litt Pappa innimellom også!

 

Etter mange runder frem og tilbake med varmt vann i bøtte, var jeg klar for å kaste meg ned på sidelinjen med en god kopp te. Men den gang ei! Barna ville så gjerne ha med seg Mamma å bade au! Så da var det bare å dra frem kreativiteten å kaste litt såpe oppi au! Vi tok oss nemlig ikke en vanlig to minutters å plaske litt i badebassenget. Vi tok jaggu meg å vasket oss oppi der! Med både shampo, balsam og kan ikke glemme Lano! 

 

SONY DSC

 

To ivrige barn kastet seg over såpeflaskene for å vaske meg i håret og på ryggen. Var jo som å være på spa det der! Er ikke aller verst med en gratis spatime?

 

Vi tok bilder og vi hadde det gøy. Vi var bare sammen og kjente på følelsen av det. Gud, så gøy det er å være Mamma, og litt Pappa.

 

SONY DSC
 

KJÆRE DEG SOM FORELDER, OFTE ER ÅRSAKEN TIL PROBLEMET RETT FORAN NESEN DIN - TELEFON OG FOR LITE KJÆRLIGHET

19.08.2016
10:06

De store og kanskje mest viktigste øyeblikkene for deg som har barn, er øyeblikk som du tilbringer tid med å være sammen med barnet ditt. I det øyeblikket du gjør det skapes en egen kjemi og barnet føler seg sett. Barnet føler at det betyr noe. Og den følelsen er viktig å vokse på og ha med seg i livet videre.

 

Og nå til grunnen

Jeg så en episode på "Nanny hjelpen" her en dag. Hvor barna så problemet åpenlyst, men ikke moren. Hun forsto ikke hvorfor alt plutselig hadde blitt så ille hjemme. Hvorfor ingen av barna hjalp til og hvorfor barna bare kranglet med henne og hverandre. Hun forsto det bare ikke! 

Da Nanny hjelpen kom gjorde barna som de lenge hadde prøvd, de prøvde å fortelle moren problemet. Og for første gang så hadde hun tid til å høre på dem. Den eldste jenta var 16 år og klarte å sette ord på problemet, de to andre var 2 og 6 år. Så det var vanskeligere for dem å gjøre annet enn hyle. Hvertfall for den minste. Hun andre på 6 år viste aggressiv atferd og plagsomhet ovenfor broren på 2. 

Da moren fikk vite problemet selv, fikk hun sjokk! Hun forsto ikke åssen DET kunne være årsaken til alt vondt? Men det var det! 

 

Årsakene som burde tas alvorlig

* Nr 1. Barna ble aldri fortalt at hun elsket dem. 

* Nr 2. Moren overså barna så og si hele dagen fordi hun hadde "viktigere" ting å foreta seg - TELEFON! 

Dette er faktisk noe å tenke på. Den eldste sa " Jeg hater telefon! JEG HATER DEN TINGEN" .... Og hvorfor forteller du meg ikke at du er glad i meg? Jeg kan ikke huske sist du sa det..?" 

Stemningen ble trist og moren begynte forståelig nok å gråte. 

 

Den positive forandringen

Moren forandret måten å være på i hverdagen og plutselig hjalp jenta på 16 år til hjemme med både ungene og husarbeidet. Moren la bort telefon og begynte heller å prate med gutten på 2 år. Eneste han hittil hadde gjort var å hyle. Moren hadde ikke forstått hvorfor. Men det var jo for å fortelle ting han ville.

Moren begynte derfor å prate med barna sine og tilbringe tid sammen med barna istedenfor telefon. Og hverdagen ble plutselig en helt annen med en gang!

Dette er virkelig noe å tenke på! 

 

"DAGTID ER BARNAS TID"

Her i huset har vi en regel for oss selv - "DAGTID ER BARNAS TID!" En veldig nyttig regel. Den har gjort så vi har fått det bra. Den har gjort så barna hører. Den har gjort så vi kjenner barna våres. Og den har gjort oss til en Familie!

Prøv da vel, se åssen underverker du faktisk kan utrette i ditt eget hjem! For det er mulig. 

I BARNDOMMEN DRØMTE JEG ALLTID, NÅ HAR JEG KLART DET!

18.08.2016
08:03

Tanker om mye er igang. Tanker om hvordan tiden er blitt fordelt. Hva vi har gjort ut av den og hvordan vi skal fortsette den, er mye i tankene. Jeg vet godt når jeg ser tilbake at jeg har delt tiden veldig bra inn i hvordan jeg ville ha det. 

Opp gjennom årene i barndommen drømte jeg alltid om å få barn og om hvordan det skulle bli. Og det er akkurat slik jeg har fått det. Og faktisk enda bedre! Jeg har klart å få til det jeg alltid har drømt om - Og det er STORT! Så stort! Jeg er takknemlig for at jeg er en som klarer å overvinne negativitet! Jeg er takknemlig for at jeg klarer å overleve så mye som jeg har gått igjennom! Og jeg er takknemlig for å ha klart å oppnå drømmen i livet mitt - nemlig Familielivet. JEG HAR KLART DET!

 



 

LYKKE KOSTER IKKE NOE, DU KAN BARE HENTE DET I KJØKKENSKAPET DITT

15.08.2016
22:04

Lykke er noe vi kan skape for barna våres. Det trenger ikke koste noe. Det kan bare hentes i kjøkkenskapet. 

Ja for her idag tidlig på morgen var vi allerede igang. Eller, barna var det - helt på egenhånd! De fikk putte sammen de ingrediensene de liker oppi i hver sin bakebolle å lage det dem ville ut av det. Jeg trengte bare å hente en masse forskjellige ingredienser. Hvetemel, sukker, perlesukker, kakao, egg, melk, vann og favorittslikkepottene ble lagt på bordet og ungene var i ekstase! Det var ordentlig moro å se hvor glade dem ble! 

 

SONY DSC

Rørene ble laget.. Det ble først sjokolademelk som de sa. Og etter en stund med miksing og triksing ble det sjokoladekake!

Så til dere der hjemme som sitter med dårlig samvittighet fordi du ikke har råd til å finne på så mye som koster penger - lykke trenger ikke koste noe. Å bruke noe av det du har i skapet og la barn få være barn, det skaper en følelse av lykke på innsiden av barna! Og det gjør store underverker! Det er virkelig gull vært å prøve! Og hvem vet, kanskje dem blir bakere når de blir store?

 

SONY DSC
(her er altså her jeg angrer sånn smått på hva jeg sa ja til, meeen til syvende og sist så er det virkelig verdt det, på alle måter!)

"DET ER DEN ENE DAGEN MANNEN MÅ STÅ OPP Å GJØRE ALT DET JEG PLEIER Å GJØRE, OG JEG GODTER MEG!"

14.08.2016
11:22

Jeg må bare si at jeg elsker søndager. Og det burde mange andre også gjøre. Mange syns søndager er en kjedelig dag, hvor mange butikker er stengt og det er "ingenting" å finne på. Men tenk på hva du faktisk kan gjøre ut av en søndag.

En søndag er da mange har fri, og faktisk har god tid til å nyte det å være sammen som enten kjærester eller familier. Det burde vel være bra nok?

Min dag er hvertfall søndag her i huset. Jeg står opp med ungene hver dag i uken, for jeg er tråssalt husmor. Men på søndag har jeg liksom et par timer fri. Da får jeg sove litt ekstra på morgen, jeg får ligge å ta det helt rolig i sengen med verandadøren oppe, høre på fuglekvitter å nyte den friske luften som kommer inn på soverommet. Det er liksom min morgen. Og bare min. Og jeg digger det! 

 



 

Det er da min mann steller barna for så å reise på Bakern å kjøpe nybakt brød hjem til en god søndagsfrokost. Og hvor deilig er ikke det å stå opp til frokost den ene dagen i uken, når jeg alltid lager den ellers? Jeg kan si høyt at JEG SETTER VELDIG PRIS PÅ DEN ENE DAGEN!

Den ene dagen hvor mannen må stå opp å mekle mellom kranglene med jentene, den ene dagen hvor tyggisene har satt seg i håret på en av barna og han må stå å gre ut floken for harde livet uten å kunne vekke meg for å spørre om hjelp. Den ene morgen han må gjøre alt det jeg pleier å gjøre, ja det digger jeg! Jeg ligger faktisk her å godter meg å smiler lurt for meg selv da jeg hører at det går riktig ille for seg. Haha... 

 

EN MAMMAS DRØM - SØVN

13.08.2016
10:59

Ja, det er faktisk en drøm. Sikkert ikke likt for alle. Men det er sånn for mange. For barn er, som de fleste vet, glad i rutiner. Og mine barn er intet unntak. Vi er spontane som bare rakkern, men kroppene er allikevel rutineinnstilt.

Barn som skal tidlig opp for å rekke enten barnehage eller skole, de står gjerne tidlig opp i ukedagene og da gjerne tidlig opp i helgene også. Men barn som ikke trenger det hver dag, de sover gjerne (ikke alltid) lenger. Også i helgene. De har nemlig innstilt kroppen på å sove lenger. Mange legger seg også litt senere enn andre barn som faktisk må opp tidlig på morgen. Så da trenger kroppen mer søvn for å komme seg til dagen etter. Mine barn er intet unntak. Her legges barna samtidig og litt senere enn mange andre. De legges nemlig ikke før 20.00.

Om vi er hjemme og klokken nærmer seg så starter kveldsmaten, ofte med tente stearinlys. Vi sitter alltid sammen ved kveldsbordet. Tven står på i bakgrunnen og vi prater sammen. Prater om noe hyggelig, eller så tar vi opp noe dumt som har skjedd for å rette opp i det før de sover. For barn har det nemlig med å ta ting voldsomt til seg rett før de sovner. Og barn drømmer ofte om og bearbeider ofte ting de har opplevd den dagen grundig på natterstider (Lest meg frem på Babyverden) 

Tannpussing, vasking av hender og fjes er så igang. Kanskje et bad om det trengs. Eventyret blir valgt av to fornøyde barn. Hun eldste leser en bok for litt større barn sammen med sin Pappa. Og hun yngste velger en bok for hennes alder. "Kjære Gud jeg har det godt" blir sunget av Pappaen, før han videre legger hun eldste. " Bestemor skogmus " blir sunget av meg, samt " So ro lille venn " etterfulgt av nynning. Ååå, kan ikke glemme! Vi må jo peke på Elsa puta og gjette navnene på karakterene. "Esa, Anna, Ojaf?" ... Nei? "Anna, Esa, Ojaf??" ..? Ja! Sier ei blid jente før hun selv skrur av nattlampa etterfulgt av litt stryking på kinnet og håret. 

SONY DSC

 

Og dermed kan en god natt begynne for to små jenter. Og min kveld kan begynne. Noen kvelder har jeg og min mann kjærestekvelder, andre kvelder ikke. For andre kvelder vil han gjerne være litt på egenhånd å spille. Imens jeg sitter å enten blogger, rydder, tenker eller ser på Dr Phil. Kvelden nytes alltid med litt godterier og en god kopp te. 

* Et godt tips fra meg til de som sliter for å ha tid sammen er å ha faste kvelder! Her er det fast tirsdag, torsdag, lørdag og søndag, hvor vi er sammen. Og det er veldig lurt for parforholdet. 

Ingen jon blund på meg før tidligst 00.00. Sengen blir ofte inntatt 01.00 og det trives jeg godt med. Egen tid er så viktig! Jeg hadde aldri klart å være like flink om jeg ikke hadde det.

Klokken blir 05.45 og ringeklokken går, mannen skal jo på jobb. Men vi jentene sover videre, helt frem til 08.00. Klokken kan også bli 09.30 før vi står opp. Og det er så inderlig godt! Både for liten og stor. Vi bruker god tid på morgen til både sjekking av Ipad og telefon, stell og frokost. Jeg henger også opp en vask, ofte med hjelp av barna, lufter rommene for soveduft, og rer senger.

Og disse rutinene er noe vi gledes over. Vi nyter øyeblikkene og vi tar til oss roen.

En god ide for deg med barn, om du har muligheten til det, bruk tiden for alt det er verdt.

USIKKER...

12.08.2016
21:36

Ja, her sitter jeg da. Usikker på som bare rakkern. For egentlig skulle jeg nå vært på loftet. Jeg hadde gledet meg til i kveld. For kvelden skulle jeg tilbringe alene.. Just me, myself and I. Og slik ble det, bare ikke på loftet.

For det første er det så usikkert vær. Og for det andre så kan det bli stabilt vær? Eller kanskje ikke. Det er tross alt meldt bra vær i en liten periode nå. Men så stoler man liksom ikke på det. 

Så da sitter jeg her da. Med store tanker og stor usikkerhet om jeg skal opp på loftet å finne frem Høstklær eller ei. Vi har tatt en liten shoppings dag idag i det triste regnværet. Høst klærne er nå i hus og det føles godt! Men jeg har enda mye som gjenstår oppe på loftet som må hentes frem og brettes på plass. Kan si jeg føler meg usikker nå ja! 

Men vi får se hva kvelden bringer. Det ser ikke lyst ut, for akkurat nå sitter jeg bare her med beina på bordet å slapper av helt for meg selv å nyter det!

 

Til ettertanke

Tenk forresten på hvor godt vi i Norge har det når usikkerhet som dette kan slå til for en Mamma. Tenk, så bra har vi det..

VÅR HVERDAG MED EVENTYR OG MORSINSTINKT

12.08.2016
09:54



 

En båttur var det som ble avtalt. Vi skulle ut med båten på formiddagen, spise fiskekaker fra fiskebutikken og fiske fra båten. Idet vi kom ned til brygga skjønte min mann at det ble umulig. Det var nemlig alt for store bølger.. Tre skuffa fjes var det som ble til. Vi jentene ble så lei oss. Jeg også! 
 

Men en nødløsning fra hun Mor, altså meg, ble foreslått. Jeg klarte faktisk bokstavelig talt å redde dagen. For båten lå jo i havet, så det var ingenting som gikk imot oss da ideen kom om å LATE SOM vi kjørte båt. Vi hoppet opp i båten, spente og klare som vi var. Forventningene var der, redningsvestene ble tatt på både liten og stor og fiskekaker ble satt på bordet. Vi gynget båten frem og tilbake og latet som det sjøet. Ungene lo og jeg lo. En super ide ble gjennomført med store smil. Snickerkaken ble inntatt og vi koste oss. Minste frøkna latet som hun fisket ut fra kanten. Og eventyret ble til virkelighet! 

 




Etter en stund bestemte vi oss for å dra på neste eventyr, nemlig krabbefiske! Vi klateret på fjellene for å hente tang og steiner som skulle ligge oppi boksen som krabbene skulle ligge i. Etter litt krabbefisking uten hell ble eldste frøkna utålmodig. Så vi kastet klærne på fjellet og gikk steg for steg ut i vannet. Det var ikke så aller verst! Jeg og eldste frøkna koste oss i vannet med øving av svømmegrep og latter.
 

Det er godt ideen om å LATE SOM kom frem fra en lur Mamma. For det gjorde dagen så innmari fin. Vi gleder oss til neste eventyr sammen.

Morsinstinktet tar kontroll igjen.  

 

EN LITEN FORANDRING VIL SKJE

11.08.2016
00:06

SONY DSC

Nå har vi hittil hatt 8 uker ferie. Noe som er inderlig greit! Vi har vært på ferier og kost oss. Og vi har fått vært sammen. Sammen pleier vi alltid å være, men vi har fått gjort det lille ekstra også. Og det føles godt. Vi hadde egentlig tenkte oss en tur til Bø Sommerland også, men det ble dessverre ikke noe av da det ser ut som Høsten allerede har inntatt Norge. Vi som hadde store planer om å telte i noen dager på camping. Men den ideen ble uheldigvis for oss satt på hylla!

Nå som hverdagen snart begynner igjen kjenner jeg at jeg gruer meg litt. En liten forandring vil skje i nærmeste fremtid og da vil det bli spennende å se åssen ting former seg. Men jeg prøver å være positiv! Det lever nemlig en optimist i meg. Og det må jeg si jeg er takknemlig for, hvertfall med så mye negativitet det finnes nå. Må si jeg blir sjokkert mange ganger! 

Vi får se åssen hverdagen blir, jeg trur den blir bra. Men de siste ukene nå før hverdagen faktisk begynner, skal vi gjøre det vi pleier. Nemlig å ta livet godt imot å være sammen.

KJÆRE FORELDER - TÅLER DU OG BARNET STRESSET? HVA MED BARNEHAGE KUTT?

09.08.2016
09:45

SONY DSC

 

Det er mandag morgen og klokka blir 06.00, barna mine ligger å sover rolig i sengene sine. Klokka blir 07.00. Barna mine sover enda. Gode, varme og drømmende. 08.00 rekker klokken å bli før alarmen går. Eller nei, vi har ingen alarm på, for her er det ingen som trenger å kaste på seg buksen imens de gjespende strekker seg trøtt etter sokken. Vi trenger heller ikke ta i for å få bort noen svarte ringer rundt øynene på morgenen. Nei, her foretrekker vi lav puls og rolig blodtrykk! Her har vi nemlig valgt å ha en husmor hjemme! Og den husmoren det er meg.

 

Spontane

Livet vårt er nok noe annerledes enn mange andre sitt. Her har vi nemlig tid til å være spontane. Vi bruker dagene på blant annet Biblioteket. Og der finnes det barn, barn i samme alder og barn i forskjellig alder. Både barn og voksne som bruker tiden litt annerledes enn mange andre. Vi bruker også tiden vår i Åpen barnehage. Et supert tilbud for oss med mye mennesker og morsomheter. Vi drar også innom tilfeldige lekeplasser vi går forbi, vi synger på bussen imens vi sammen sitter å holder hender. Vi er på skogsturer her og der og overalt. Vi plukker bær, er på løkslang og epleslang. Vi leser bøker. lager hytter og har kosestunder. Og vi liker livet akkurat som det er!

Ingen av mine barn har gått i barnehage før fylte 2 år. Og det er jeg stolt av! Og ingen av mine barn skal gå mer enn 3 dager i uken heller.

Jeg er stolt av hva de kan, for det har jeg lært dem helt selv. Jeg er stolt av at minste frøkna vår som bare er 2 år klarer å telle til 15, synge forskjellige barnesanger, rime og prate som en foss. Jeg er stolt av at hun eldste er en reser i generelt alt som har med grov motorikk å gjøre! Skrivingen av alle bokstaver er også godt innenfor. Jeg er stolt av hva vi har fått til her hjemme - og det helt selv!

 

Prioritering

Vi har fått til å bli kjent med barna våres på en unik måte. En måte som gjør at det har mye større sjanse for å lykkes i årene fremover mot tenårene. Ikke det at vi har gjort barna våres til verdens mestere. Nei langt ifra! Men vi har fått en kjemi med dem som har gjort dem trygge på oss. Vi kjenner barna vi har satt til verden, og det gjør vi fordi vi har prioritert det som har vært det rette for oss. For oss er det livet her og nå som er viktig. For hvem vet hva morgendagen bringer ? Og det er ikke kødd. For ingen vet om du eller jeg står opp i morgen!

 

Tiden kan strekke til for det om du jobber litt

At jeg kan se barna mine hver dag så mye jeg vil, det er noe jeg setter uendelig pris på. For det er virkelig mange som ønsker det samme, men som ikke tør å si det høyt. I allefall ikke høyt nok. For det er nemlig "feil" i manges øyne. Egoistisk til og med. Men i mitt hjerte så er jeg så glad for at Jeg kjenner hvem jeg er og hva jeg gjør, eller, jeg vet hva jeg lever for, hvorfor jeg er her. Jeg vet at om jeg begynner å jobbe i et par dager i uken, så gjør det ingenting. Bare vi har tid til hverandre. Tid til å sette grenser uten å føle dårlig samvittighet fordi jeg ikke har sett barna mine den dagen, så da vil jeg liksom ikke være den "stygge ulven". Jeg vil ha tid til å spontant sykle til Bakern å spise frokost, istedenfor å vente på utsiden av barnehagen kl 06.50 fordi jeg må forte meg til neste sted.

 

 

Barnet er avhengig av at du som forelder har det bra

Noen liker det stresset imens andre ikke. Idag er det 90 prosent barn fra alder 1 år som går i barnehagen. Altså 9 av 10. Det er mange! Noen barn liker det, noen ikke. Noen voksne liker det, noen ikke. Og om både du og barnet ditt liker det, så er det det rette for deg og din familie å gjøre det. Men om du og barnet ikke liker det, er det lurt å trekke pusten godt før du setter deg ned å regner å prioriterer. For lykkelig er det bare du som kan gjøre deg selv. Barnet     er     avhengig    av at     du som forelder      har det bra!

 

Ikke alle kan, og det må respekteres

Altså, så mange flere har muligheten om de regner på det. Så mange flere kan hvis de vil det. Og mange kan ikke om de vil. Og da er det ikke annet å gjøre enn det rette. Og det valget  må respekteres! For familien må forsørges. Du og barnet må ha muligheten til å handle mat, kjøpe klær som man trenger og de dagligdagse hverdags morsomhetene. Det er også viktig! Ellers faller en bit av deg selv når barnet ikke kan komme i bursdagen til venninnen fordi du ikke har råd til noe gave.

 

 

Men om   DU   vil leve   roligere, bli bedre kjent med barnet ditt enn 2 - 4 timer pr dag, la barnet sove som det trenger. Ja, for om du vil det, og om du kan, så burde du tenke deg godt om før du lever et liv du ikke vil leve. For husk! Ditt liv er ditt og bare du kan leve det fullt ut slik du ønsker å leve det!

MORGENDAGENS HELTER, DET ER INGEN ANDRE ENN BARNA

08.08.2016
22:20

Morgendagens helter, det er barna. Det er helt sikkert! For når jeg, morgengretten som jeg innimellom kan føle meg, har to glade barn som kryper under dynen min og velger å vekke meg med spørsmål om vi kan lage vafler på morgenen. Og vafler det liker vi jo! Bare ikke så tidlig på morgenen kanskje?

Så vi tar det rolig, ligger å ser på TV i sengen å nyter uværet som er på utsiden. Og ja, vi nyter det virkelig! For det beste jeg vet er å høre på regn og egentlig all slags uvær imens jeg ligger varm under dynen. Jeg sovner etter lyden av regn på vinduet for så å nyte synet av to små unger som er mine.

Ungene er ivrige å jeg er trøtt. En morgen-te må inntas av meg og jeg føler meg mye bedre kort tid etter. Avslappet på en måte. Alle ingrediensene blir satt på kjøkkenbenken og vi blander og mikser sammen, annen hver gang. Jeg veileder og de veier opp og ordner. 

Vafler er tid for kos, så da må vi sitte i sofaen å nyte det og. Imens jeg steker vafler, dekker barna på bordet. Diskuteringen er i gang, for Mamma skal sitte der! NEI hun skal sitte der! NEI HUN SKAL SITTE DER!!!

I gang igjen, så jeg får trøste tanken med at det er sunt for søsken å være uenige. 

Etter mye uenigheter, koser vi oss med film og vafler i sofakroken. Kan det bli bedre? Ja, uten den diskuteringen, men allikevel, kan det bli bedre? 

 



VAR DET FOR UNGT Å BLI MOR? - U N G T O B A R N S M A M M A

07.08.2016
10:23

SONY DSC

 

Å bli Mamma som 19 åring, det kan være vanskelig på mange måter. Det kan være vanskelig å håndtere gråt over lengre perioder, det kan være vanskelig å håndtere følelsene sine etter en graviditet og fødsel, det kan være vanskelig å håndtere det å bli en familie eller alenemor eller far i så ung alder som 19 år. 

Men trur du ikke at det er like vanskelig å håndtere alle de situasjonene fordet om du er 30 år eller eldre? Uansett hvor gammel du er vil følelsen av å bli Foreldre for alle første gang være like full av spørsmål for en 19 åring som en 30 åring. Det vil nok også være like vanskelig for en 30 åring å håndtere følelsene sine igjennom en graviditet. Og like vanskelig er det etter en fødsel. Tanker om hvem du er blitt, åssen Mamma du blir og hva du har gått igjennom vil være like sterk for deg uansett om du er 19 eller 30. Mange vil nok være mer trygge økonomisk som 30 år enn når man er 19. Men å ta med seg barnet på stien i læring om trygg økonomi, det vil jeg kalle sunt. Det er sunt å lære barnet både de positive og de negative sidene med økonomi, følelser, tanker, spørsmål og ja, selve livet. 

Mange er kanskje enig, mange ikke. Mange syns barnet skal leve på en rosa sky hele livet, og hvertfall i hele barndommen. Men jeg personlig trur at med litt erfaringer som ikke er ille, men negative, så får barnet vokse seg stor med sunne tanker. De lærer å løse problemer på en annen måte enn de som faktisk har levd på en rosa sky hele livet. De lærer empati og de lærer alle følelsene som er helt naturlige. Og det er like viktig i en barndom som kjærlighet.

 

SONY DSC
( Man opplever så mye fint på sin reise )

UNG T O B A R N S M A M M A

06.08.2016
10:55

Ja, for det er vel det jeg er? Ung? Jeg var tross alt 19 år når jeg fikk eldste jenta mi som nå er blitt 5 år. Tenk det... Men det å være ung Mamma betyr ikke at man er en dårligere en. Heller det motsatte. For en ung Mamma vet å sette seg selv til side fordi Mammaen ikke har hatt tid nok til å sette seg selv i første rekke lenge nok. Den unge moren vet ikke om følelsen av "frihet" alene uten noen som drar den i armen for å fortelle den store nyheten om hva h*n klarte på trampolina. Den unge moren har bare rukket å begynne livet brått. Med mye energi og masse følelser. Ekte følelser. Den unge moren får også vite tidlig hva ekte kjærlighet er. Mye tidligere enn mange andre. Den unge moren har kanskje mer å lære om livet. Men hva er vel bedre enn å gjøre det med en liten en ved sin side? Barnet får tråssalt mange erfaringer via følelser og opplevelser. Barnet vil da lære hele følelsesspekteret hjemme av Moren sin! Og det finnes ingen klokere i barnets øyne enn moren. Så si meg, hva er er bedre? 

Så lenge moren setter barnet først, noe de fleste gjør, så er vel det å være ung mor det aller beste på mange måter. 

Jeg trur at en yngre Mamma er mer tålmodig fordi den vet ikke hva det er å ha fullt å helt tid til bare seg selv hver dag. Den unge moren lærer om livet imens hun sammen med livet hun selv har satt til verden går å holder henne i hånden! 

 

MORGENSTUNDER SOM DETTE KJENNER DE FLESTE SMÅBARNSFORELDRE SEG IGJEN I ELLER?

06.08.2016
09:25


 

Klokken bikker 08.00 og barna kommer listende inn i sengen hvor jeg og min mann sover. De lister seg nemlig inn for å snike til seg iPaden som ligger på mitt nattbord! Men den gang ei. Her spretter jeg opp og barna skvetter unna i ren skrekk av å se et troll av en streng mor. Men siden klokken er 08.00 så er det greit. Fornøyd smiler de å går inn på rommet å starter det jeg kaller 1 times stillhet. Jeg sover litt til, for så å sette meg ned på telefon litt. Jeg må jo tross alt sjekke alt det " viktige " som finnes der ute. 

Etter at timen er over hører jeg at det buldrer og jobbes inne på rommet til den eldste. Skikkelig og! Jeg lar det gå litt til å tenker at det er vel bare noe rydding på gang. Etter litt kommer eldste inn kjempe ivrig, hun spretter både opp og ned å hyler ut at hun har en overraskelse til meg. I alle dager, til meg? Ja, da får jeg reise den trøtte kroppen min ut av sengen da og bli med inn. Og idet jeg ser det, får jeg store øyne. Mange tanker blir vekt og jeg får et lite sjokk. Et sjokk om at hun har blitt så stor. Så stor at hun klarer alt på egenhånd nå, eller hvertfall nesten alt. Hun har iallefall klart dette med glans. For hun har laget en butikk. En butikk hvor hun har sortert hva som er gratis og hva som koster penger. En kasse med Frost penger har hun også satt opp. Og bak kassen står ei forventningsfull jente som begynner å forme seg til den hun vil bli. 

Kan godt si at jeg våknet der ja! Både i tanker og tilstedeværelse. Tanker om hvor fort tiden faktisk har gått. Tanker om hvor glad jeg er for å være Mamma. Tanker om at dette er det beste som har skjedd i mitt liv! Ja, for det er det. Den familien jeg selv har skapt sammen med min mann. Ja det et det jeg lever for <3 

Det går så fort! Og jeg ble så imponert!

DEN HELT SPESIELLE DAGEN DU VIL HA FOR DEN DU ELSKER ER IKKE OVER ENDA

05.08.2016
09:45

Er egentlig den helt spesielle dagen over? Den som måtte være perfekt på mange måter. Den som fikk meg til å både grue OG glede meg. Svaret er nei. Den er ikke det. Den fikk en start og nå må den få en avslutning. Og i dagene fremover nå har jeg planlegging som må gjøres, avtaler som må ordnes. Og jeg må faktisk gjøre mitt beste en gang til.

En gang til må jeg tenke grundig, skrive ned detaljer og pynte. Pynte det slik jeg liker det. Eller, jeg liker det ikke sånn som jeg må lage det til! Men jeg må lage det sånn. For en gang i tiden var det slik man likte å ha det. Og denne spesielle anledningen må feires på en annerledes måte enn det vi har det idag. 

Vi får se åssen det blir. Jeg trur det blir bra. Men jeg kjenner på stresset inni meg. Alle tankene og all gleden. Gleder meg til å se gleden hans :D 

Kjærlighet er virkelig stort! 

 



 

SJOKKET GIKK GJENNOM HELE KROPPEN, VI SOM KJÆRESTEPAR OG FORELDRE BLE MÅLLØSE! DET HADDE DU OGSÅ BLITT

04.08.2016
09:51

I det vi ankom stedet ble vi begge helt målløse! Først og fremst fikk vi ekstra behandling siden min mann fortjente det. Og da vi endelig var nådd rommet, ja da gliste vi. Vi så sjokkerte på det vi hadde fått. Havutsikt! Og som om ikke det var godt nok så bodde vi faktisk oppå havet! Vi så tærna våres rett over havet da vi sto på verandaen. Vi hørte havet slå mot land, vi hørte måkehyl, vi ble varme og vi var lykkelige! Vi bare gledet oss til det neste! 

 



 



 

I DET VI KOM INN, FORSVANT ALLE TANKER OG VI BLE BARE LYKKELIGE

03.08.2016
11:28


 

En helt rar og merkelig opplevelse. For igår var dagen kommet som jeg både gruet og gledet meg til. Dagen som var så stor og jeg selv visste det. Dagen hvor jeg visste at jeg måtte gi ekstra av meg selv. Dagen hvor alt helst skulle være perfekt. Og det ble den! Så godt som.

Idet vi nærmet oss småflyet vi skulle ut å fly med, så kjente jeg en stramming i hele kroppen, herreminn som jeg gruet meg! Mannen min ved siden av meg var ikke annet enn lykkelig! Kan nå si jeg var mer spent på opplevelsen enn lykkelig. Jeg har nemlig flyskrekk! Så for meg å gi det til min mann i et lite småfly i tillegg er stort. 

Det hele endte med en spypose i hånden for min del og to lykkelige mennesker. Vi hadde jo tross alt gjort en kjempe opplevelse sammen! Moro var det, og helt spesielt.

 


( Tenk å få styre et fly på egen hånd )



( Lykkelig med spyposen i hånden )

SÅ ALRIGHT Å KUNNE STARTE DAGEN SÅNN SOM VI GJORDE IDAG

01.08.2016
21:22


 

Tenk å kunne benytte muligheten allerede så tidlig. Så tidlig at vi var de eneste der. Den eneste Mammaen i rommet med småbarn som plutselig ble små veslevoksne jenter som skulle sitte pent. Så pent at de begge begynte å hviske. 

Bretting av servietter var allerede igang. Hjertene skulle nemlig lages, og det helt sjøl! Og det lenge før maten kom. To små skrubbsultene jenter satt spent og ventet på maten. Vi hadde jo ikke spist china mat på lenge! Så vi var sånn passe ivrige etter å få smaken på det igjen. 

Praten var igang og før vi viste ordet av det var tiden inne for å gjøre de store forberedelsene til den store dagen. Den dagen jeg både gleder og gruer meg til. Det skal dere vite, for det gjør jeg. Og nå som nesten alt er ferdig så kjenner jeg på spenningen å kribler for å gjøre meg helt ferdig! 

 


 

Ha en fin kveld videre dere lesere. Nå får jeg sette igang å gjøre den siste innspurten her :D 

DEN HELT SPESIELLE DAGEN SOM ER SÅ STOR AT DEN MÅ FEIRES

01.08.2016
09:40

Ja, en veldig viktig dag for meg er det dagen er. Den dagen skjer noe helt spesielt! Så spesielt at det må feires. Den dagen er dagen hvor man går ordentlig inn i voksenlivet, hvor brunt hår kan begynne sånn smått å bli til grå - hår, aldringstegnene kan sånn smått begynne og man blir faktisk beregnet som "voksen" av andre. Ikke sånn " du er foreldre voksen " men voksen voksen. Så voksen at du nå kan si at det er 20 år siden du gikk på barneskolen, og over 10 år siden du ble myndig. Det er en stor dag! En stor dag som må feires! Og det gjerne flere ganger. For dagen er så spesiell at personen som har den dagen helt for seg selv, må ses!

Dagen i morgen er nemlig den dagen, og jeg er så spent at jeg nesten ikke klarer å konsentrere meg fordi jeg er så spent på reaksjonene. 

 



 

EN DAG MED MYE MORSFØLELSE

31.07.2016
21:15

 

Med litt regnvær innom oss sånn i ny og ned og mye skravvel, så tok vi like gjerne sykkelturen til Foldvik Gård idag. Og når jeg ble like ivrig som barna når vi hoppet på en kjempe stor trampoline, ja da blir det ekstra moro å være barn OG Mamma!

Men det aller beste var igrunn det å sykle, syns jeg. Kjenne på morsfølelsen når jeg ble hjertevarm av å se på de søte små jeg hadde sittende bak meg. For et ansvar jeg har har gitt meg selv! I det jeg kjenner jeg sykler fortere og fortere, tar jeg liksom meg selv i nakken og sier " Stopp! Du har et ansvar".. Det er så rart hva det gjør med en å få barn! Det er så rart for det går liksom aldri nok opp for meg hva jeg har satt til verden. Åssen ansvar jeg har for å gjøre dem til snille, trygge og til gode mennesker som opplever mye godt. Det er litt av en jobb! Og jeg elsker det.

Da vi syklende kom over en Gårdsbutikk så kunne vi ikke annet enn å stoppe. Vi måtte jo inn å lukte på de friske grønnsakene! Vi kjøpte med oss en dunk med løk og gullerot. Også så friskt de smakte da! Helt ferske grønnsaker er virkelig til å anbefale. Videre på veien hjem kjente jeg på mange følelser og tanker. Nynningen var igang og barna sovnet etter melodien min, gresshoppe lyd og fuglekvitter. For en tur! Så deilig og så godt for sjela. Vi vet å ta vare på dagene!

 

SONY DSC



SONY DSC

Morgenrutinen som får blodet til å strømme rett vei

31.07.2016
09:32

En god morgenrutine som gjør dagene lettere er godt for sjela. Det er vel alle enige om? 

Og i dagens samfunn slik det er blitt er jo smarttelefon nr 1 på lista når man våkner, den er også det for meg. Jeg har nemlig fått en uvane som er at om jeg ikke kaster på meg brillene og sjekker telefon, så klarer jeg faktisk ikke å våkne. Det er reelt sett umulig for min del! Og jeg må innrømme at jeg kjenner en gledes følelse når jeg legger meg godt under dynen og skrur lyset på skjermen å ser at klokken er 09.15. Da vet jeg at jeg kan fortsette dagen videre med et smil også. Med to små jenter som ligger å koser seg med Ipaden og ser på Albert Åberg eller Barna i Bakkebygrenda, så vet jeg at dagen blir bra.

* Et godt tips * En streng Mamma, ja det er meg. For her er det ikke lov med Ipad andre ganger i døgnet enn på morgenen, men den rutinen er man vant med her i huset, så det er liksom ikke noe problem. 

Når vi går lei av det vi gjør så er det alltid en ny rutine som ligger å venter, nemlig en klesvask som skal henges opp ute. Ute på verandaen hvor jeg kan puste frisk luft og høre på fuglekvitter. Ingenting er vel bedre enn det? Hvertfall ikke for meg. For som mange vet, så elsker jeg natur! Og vi er så heldige at vi har den like utenfor døren. Barna kommer ofte springene til for å hjelpe Mamma med gjøremålet. De syns det er stas å få hjelpe til. De tar gjerne de små klærne å henger dem så pent de kan oppå stativet. Konsentrerte med tungen rett i munnen står de der og jobber med hele sitt hjerte. Jeg bare smiler og lar kroppen ta imot alle de gode følesene som strømmer på. 

En slik morgen syns jeg er aller best. En morgen uten stress, uten løping til bussen og uten et behov for høyt blodtrykk. Vi foretrekker heller lavt blodtrykk :)

Håper alle dere lesere der ute har en fin morgen dere og :)

SONY DSC


 

Blåbærjakt i regnværet

29.07.2016
23:25

Det er slike historier som vi skaper hver dag jeg har bestemt meg for å blogge om nå. Jeg har kommet til et punkt i livet hvor jeg har funnet ut at jeg har behov for å fortelle dere alt det fine vi gjør i hverdagen våres. Vi gjør nemlig alle dager til små eventyr. Eller, ikke alle, men veldig mange.

SONY DSC

Som idag ble overnattingsbesøket litt mer enn "bare" overnatting. Vi bestemte oss nemlig spontant for å ta oss en tur ut i regnet å plukke blåbær. Ideene om blåbærsaft og blåbærsyltetøy ble hylt ut i luften på vei innover i skogen. Vi tok oss god tid, så god tid at jeg rakk å få 6 myggstikk bare på hånden! 

Sjokoladen ble inntatt, vannet ble drukket og tampen brenner leken ble gjort. Vi gjemte nemlig en skattekiste med hjemmelagde perlesmykker rundt om kring i skogen. Leken ble tatt imot med stort humør. Vi kunne ikke hatt det bedre i det øyeblikket der. Skravla gikk i ett sett sånn omtrent hele tiden.

Øyeblikk som dette er det livet mitt handler om. Mange kreative småbarnsforeldre ideer, Mange spontane avgjørelser og mange historier å dele med dere. Håper dere vil være en del av vår reise :)

SONY DSC

( 3 super spente barn er på tampen brenner jakt )


SONY DSC

( Fornøyd som jeg er! )

SONY DSC
( 3 stolte barn har plukket blåbær med hele sitt hjerte tilstede )

Når det er Påske, ja da er det bare å kaste seg i det!

28.03.2016
08:15

Ja, er det ikke sånn da? At Påske er en tid for samling, tid for familie, tid til hverandre. Og det er flott! Virkelig flott!

Så vi måtte jo også kaste oss ut i det. Kaste oss ut i leken. Leken om å være kreativ. Og vet dere hva? Barna elsker det! De elsker når mor leker "Ninjagotikktakk" og løper etter dem med karatemoves for å kile dem. De elsker når vi foreldre blir så ivrig at det blir 70 prosent moro for Mamma & Pappa og 30 prosent moro for barna.

Ja, og derfor måtte vi kaste oss ut i det! Været har jo mildt sagt vært helt forferdelig de siste dagene. Så da måtte vi ty til noe mer spennende enn å spise godteri. Og som dere ser nedenfor her så har Påskeharen vært på besøk! Og det var ingen annen enn Pappa. Og her har svigersønnen fått æren av å klistre fast svigerfaren sin! Jeg holdt på å dø av latter!! " Hva er det jeg har begitt meg ut på? " sier han imens han gjør seg klar. 

 



 

Påskeharen ble ropt etter av spente barn, og ikke bare en gang - men 3 ganger. Dansende kom han sprettende frem og gjorde så barneminnene ble evigvarende. Sprudlende glade barn sto å så på med store øyne! "Jeg sa jo at påskeharen var hvit Mamma! " sa hun eldste idet hun så overraskende på den. Skattekartet ble delt ut og letingen kunne begynne. 1 time tok det før vi fant premien etter å ha lett i alle områdene rundt oss. 3 påskeegg lå godt gjemt i skogen der hvor påskeharen bor. 3 hylende jenter så på eggene med hylende stemmer og løp til eggene imens de smilte med hele fjeset.

Vi kastet oss ut i det idag og - lekene altså. Malingen, glitteret, limet og selvfølgelig eggene ble funnet fram. Rømmelokk også. Vi laget drømmefangere, malte egg og ordnet med papirblomster.

 

SONY DSC

ETTER MYE MAS OG KJAS BLEI MANNEN DRITT LEI OG GA ETTER..

27.03.2016
13:16

Ja, hvertfall hender det her i huset. Jeg klager, mannen klager, og barna klager.

Men den som klager aller mest i huset er vel meg. Så når mannen blir lei, ja da pleier han ofte å gi etter. Men denne gangen holdt han igjen i 1.5 år! Og det er passe lenge hvertfall når det er for noe man bruker hver eneste dag. Hvertfall gjør jeg det. 

Jeg var ganske førnoyd med den forrige vognen, men det var frem til jeg forsto hva jeg hadde gjort. Jeg hadde kjøpt feil vogn! Og det til 10.000 kr :O Så det var ikke lett å få ombestemt på mannens beslutning om den ideen om å bytte ut selve vognen! Nei, det var faktisk helt uaktuelt! Noe jeg forsto, men allikevel ikke forsto. For det er jo alltid mulig å selge? 

Jeg prøvde og prøvde, Ja... men ..... Det kom ikke på tale! Ikke i det hele tatt! Ja.... men.....? Ååååh... Det kom virkelig ikke på tale, ikke denne gangen! 

Så tok det 1.5 år, eller for å være helt konkret - 21 mnd. Og der fikk jeg det jaggu meg til! Jeg satt meg inn i bilen, helt taus. Jeg var taus ganske lenge også. Hele veien hjem. Jeg satt der å mildt sagt furtet. Han strøk meg på låret og viste tegn til at han lurte på hva som var i veien. Jeg fortalte med lav stemme at jeg enda var misfornøyd med selve utseende med vognen. Jeg var lei meg. Og med god grunn. For å være misfornøyd med noe du bruker H V E R  E N E S T E  D A G det er ikke spesielt moro. Og som jeg tidligere har skrevet så er ikke min manns kjærlighetsspråk ord, nei absolutt ikke. Men ting, det er noe han kan. 

Han så på meg, egentlig dypt fortvilet. Men han forsto hva som måtte gjøres. " Legg den ut for salg, så skal vi se hva vi får gjort " 

Ganske fornøyd satt jeg der og ga han en stor klem. En stor takknemlighets klem. For nå skulle jeg endelig slutte å være misfornøyd med en så vitkg ting. Ja, tenk at en ting kan bety så mye. For det gjør det faktisk. 

Da vi tok turen til Sverige for å kjøpe drømmen, så tok vi det som en familietur Ja, en påsketur. Og en riktig vellykket en også. Vi spiste is ved vannet og koste oss på tur. En lykkelig familie på 4 trasket rundt i Sveriges gater. 

Da jeg kom inn i butikken og fikk synet på den, ja DEN! Da kilte det i magen. En sprudlende lykkefølelse kilte seg gjennom meg. Gjennom hele kroppen. I det jeg prøvde den og kjente følelsen av å trille den ble det straks bedre. Enda bedre! Og nå er jeg så fornøyd som jeg aldri har vært før! 

Det er den fineste gjenstanden jeg har, den tingen jeg er mest takknemlig over å ha i hus. Og tusen takk til min mann som til syvende og sist ga etter <3 

 

SONY DSC

 



 

Er det ikke sånn det er da? At de mennene som oftest (heldigvis) gir etter? 
 

Det trenger ikke være den store - flotte - dyre ferien for å lage familiesteming

21.03.2016
23:05

Idag var det min tur til det beste jeg vet - nemlig å sove! Og det var så godt å kunne sove helt til klokken 12.00! 

Men mindre godt var det å komme ned. For idet jeg kommer ned er det som om noen kaster en ball i trynet mitt. For det så mildt sagt helt grusomt ut nede! Baah... Da var det bare å begynne å rydde igjen da. 

Senere på dagen ble det bestemt av sjølveste sjefen i huset - nemlig meg. Haha... At vi skulle på tur. En sekk til hver av barna ble pakket. Sekkene ble fylt med godterier, hjemmelaget pizzabaguetter og vann. Og turen kunne endelig begynne. Barna syklet på hver sin sykkel og vi foreldre holdt hender imens vi trillet dem på syklene.

 

(Og på tur har jeg ikke bruk for sminke)

 

Vi trasket gjennom smale, gamle gater og fikk mange drømmer. Drømmer om å bo akkurat der. Drømmer om å være en familie der. Vi endte med å sette oss på stranden. På en brygge. Under et stort tre hvor havet i bakgrunnen glitret ordentlig vakkert. 

Vi fikk med oss solnedgangen som var både vakker og tankevekkende. Vi holdt rundt hverandre - både liten og stor. Vi så på havet - sammen. Barna fikk en stor overraskelse da dem fant en fjær hver og godteri hvor Påskeharen bor. Båt av en stor isoporbit ble også laget av en kreativ Pappa. Samt at mor og far kastet steiner om kapp i havet.

 




Det trenger ikke koste gull og grønne skoger for at man skal kose seg. Denne turen kostet oss 22 kroner som gikk til en brus som min mann ville ha. Istedenfor 2200 kr som mange heller ville brukt for å være sammen. 

Det viktigste er ikke HVA vi har , men HVEM vi har. 

Og turer som dette er turer som knytter oss sammen. Turer hvor jeg og min mann holder hender, ser på havet sammen. Nyter synet av barna som nyter turen like mye som vi gjør. Og å bare være oss. Det er øyeblikk som dette som gjør at man kommer nærmere hverandre. 

Bare det å ta med middagen ut gjør en stor forskjell.

 

- MAMMA

21.03.2016
12:00

Ja, det ordet. Det kan både være irriterende og frustrerende å bli kalt det til tider. Det kan være så mye som skjer rundt deg. Du lager mat, rydder kjøkken benken, ser til at eldste mann er i nærheten av huset når det er ute, du sjekker huset for skittentøy i kriker og kroker. Og alt dette gjør du samtidig innenfor samme minutter.

I det du er i gang med å stresse rundt i rutinene hjemme blir du også ropt etter - "MAMMA!!!" ........ " JAAAA " roper du tilbake i lett frustrasjon over å atpåtil bli spurt etter i det samme øyeblikket. 

Hun eldste hadde nemlig et STORT problem oppi det hele, og det var at hun måtte ha hjelp til å finne nattpysjen til frøken kanin. Da det er gjort fortsetter du arbeidet videre. Og nå må det henges opp en vask, samtidig som du oppdager MER klær i rommene du går gjennom. Idet du har rekt å gå opp, ta i klærna og begynt å henge opp et par sokker, så begynner det igjen. "MAMMA!!!" ..... " JAAA " roper du tilbake. Hun sitter å halvveis gråter fordi hun ikke klarer å ta på nattpysjen til frøken kanin. Hun spreller med beina fordi hun føler det er en stor grunn til å gjøre nettopp det. 

 


 

Oppgitt tar du på nattpysjen. Du går oppgitt opp igjen og begynner med vaska. Det ligger nemlig en STOR haug og venter på deg. Oppgitt ser du på haugen før du igjen begynner. " MAMMA!!! " .... " MAMMA!!!!!! " ..... " MAMMA!!????? " .... "MAMMA????".. "Mamma??" .... Du lar vær å svare for å bli ferdig med det du holder på med og regner med at om at det noe viktig så kommer barnet til deg. 

Ja, innimellom kan det være "slitsomt" å bli kalt for MAMMA. Du er jo til bruk for ALT i hele huset. Og ikke bare i huset - ute også! Du er kanskje kokken i huset? Vekkerklokka? Klovnen som underholder? Du er kanskje til og med den som holder familien sammen? Ja, om du gjør en god jobb, så er du det. Og da kan det bli mye mas - innimellom. For de barna, de regner med deg. De regner med at du er der HELE TIDEN og har en løsning på ALT. For det er slik at for barna så er vi mødre den som kan alt, skjønner alt og veit ALT! 

Burde vi ikke heller være takknemlig for det? Vi burde, men det er ikke alltid det er så lett å kjenne på nettopp det. Den følelsen av takknemlighet. Ikke alltid. Innimellom kan det lett bli frustrasjon over det istedenfor. Og det skjønner jeg. For noen ganger er det for mye. Det er det for alle.

 


 

Men vi må allikevel bli flinkere til å kjenne på takknemligheten. For vi er HELDIGE! Virkelig heldige! Ingen betyr mer enn deg for disse barna du har fått. Ingen!

Frem til en viss alder selvfølgelig. ​Og da burde vi heller prøve å kjenne på det fine ved å være så heldige. Om du vil ha god kontakt med barnet når det er stort - må du begynne NÅ!

Uansett hvor mye mas og kjas det vil bli. Er det ikke verdt det? Å være den viktigste personen i livet til en helt spesiell person? Det burde det. For jeg vet åssen det er å være det barnet som ikke føler det. 

BUSSTURENE VI SENT VIL GLEMME - HVOR JEG som småbarndmor SPREKKER UT AV KOMFORT SONEN HVER GANG

20.03.2016
09:00

Er det noe som er sikkert så er det at det er mye liv å røre med barn. Hvertfall er det sånn med mine barn. 

Vi kan stå opp kl 08.00 for å rekke bussen som går 10.30. Men det er allikevel sånn at vi alltid, ja da mener jeg ALLTID ender med å løpe til bussen. Og da blir det til at barna står på brettet å tviholder på vogna. De klamrer seg fast imens mor råner nedover veiene. På veien ser vi et steintroll og en bekk. Begge to har stor forventning til at jeg skal fortelle om både bekken og trollet med hes og andpusten stemme. Videre på veien ser vi "Blåfjell" fjellet der hvor blå nissene bor. En like stor forventning har de til den store grotten inni det og fortellingen som følger med. Og uansett hvor mye svette det renner av meg så skal jeg alltid hyle det ut med den hese, blodsmakende stemmen min.

Et spørsmål om å klatre på fjellet blir også ivrig spurt, og det imens jeg løper med buksa halvveis ned på rompa. Da vi svett kommer fram. Ja da skal busstoppet utforskes. De titter oppmerksomt på bekken og forklarer meg ivirig om det søppelet som ligger rundt der. Det er nemlig ikke lov å kaste søppel. Og takk gud for at de tar til seg lærdom!

 

 

Idet bussen kommer kjørende mot oss er det to spente jenter som gleder seg til å sitte sammen - bare de to. De får hver sin matpakke og bok. Og uansett hvor mange mennesker det er sittende tett inntil oss så må mor sprekke gjennom komfort sonen HVER GANG og synge. Og det holder ikke med å hviske synge, nei! Jeg må synge høyt nok til at de forstår hva jeg synger sånn at de kan være med.

Glisende sitter de der. De spiser, synger, leser og ler. De har det godt de! Kosende hopper storesøstra over lillesøstra for å kose. Armene flakser rundt henne og kinnene når hverandre. De hyler, de koser og de ser. Lytting er også en del av det. Men syngingen er desidert det som herjer mest! Folk rundt oss sitter å gliser. Ikke alle selvfølgelig - men noen. Noen sitter selvfølgelig også der med øreproppene trykt langt inn i trommhinna og gleder seg til vi går ut!

ALENETID MED ET BARN AV GANGEN ER GULL VÆRT!

19.03.2016
08:56

Det er helt sant! Det er virkelig gull vært. Også så innmari viktig. Og ikke bare for meg, men for henne også! 

For tenk etter selv utifra din egen erfaring. Tenk på hvor mye du egentlig savnet å bare være deg uten en plagende lillesøster som løp deg i hælene hele tiden. Uten at lillebroren din kapret Mamma i mange øyeblikk og uten at du slapp å dele på den ene foreldren din. Hvor deilig var ikke det for deg? 

Jeg husker hvertfall dette veldig godt! Så for meg er dette viktig å få til. Den alene tiden med en og en unge. Slik at hun bare kan være seg selv uten å være størst. 

 


 

Jeg merket at hun ble mindre, hun ble liksom bare min igjen. Og det var så deilig å kjenne på! Vi snek oss ut av huset, bare vi to. Tok på oss hjelm og syklet til Bakeren i Nevlunghavn tidlig på morgenen.

På veien så vi årets første blomster. Og det på samme sted som i fjord. Vi så også årets første sommerfugl og sjøstjerne. Vi utforsket fjellet ved å leke gjemsel og vi stirret ut på havet sammen. Vi plukket skjell og klatret. Hun sang og jeg sang. " Det er så koselig å være med deg, Mamma " sa henne plutselig. Og jeg ble helt varm om hjertet. Kjente meg så glad! Og ikke minst veldig flink! Haha.. 

 



 

Vi ble i mange timer og var bare oss. Mor og Datter <3 Det er viktig å bare være oss - innimellom.

OM VI VIL ELLER EI SÅ ER VI FORELDRE ETTER KLOKKEN 20.00 OGSÅ. INGEN TVIL OM DET....

15.03.2016
08:20

Pizzabaguetene ble laget, gullerotkaken er slukt, middagen ble servert og barnegymmen er unnagjort. Storinnkjøpet også! Maten ble lagt på kjøkkenbenken og kveldsmaten ble laget. Spisebordet ble derretter inntatt. Mor drakk te og så stadig på klokken. Den var nemlig 20.15 og barna skulle vært i seng for 15 minutter siden. Pappaen gikk opp å stelte barna og jeg fikk lagt inn mat i kjøleskapet. Idet jeg begynner å tømme og ordne i kjøleskapet hører jeg et høyt kor ovenfra "MAMMAAA!!!!" Og ikke bare en gang men konstant i hele 10 minutter hørte jeg "MAMMAAA!!!!!!!" Og det var ikke bare barna som ropte, men mannen også! Jeg kunne ikke gjøre annet enn å smile for meg selv forde om klokken nærmet seg 20.30. Idet jeg kommer opp trappen får jeg høre " Jeg ser at du smiler " og da gliser jeg jo som bare det. Barna hopper i sengen min hvor de skal tilbringe natten og jeg legger meg ned for å lese eventyr for dem. Idet jeg skrur på lampen, eller prøver hvertfall - finner jeg ut at lampa er gått " CHRISTER!!!" han kommer busende inn og skjønner problemet. Det tar derfor enda lenger tid å komme i seng for vi har vært så lure å lagt lyspærene opp på loftet. 

Godnatt historien er i gang, nesten hvertfall. For uenigheten strider i sengen om hvem som skal få velge eventyr. Etter litt om og men setter jeg ned foten og bestemmer det rettferdige. Hvertfall syns jeg det ble rettferdig at hun som valgte igår, ikke får velge idag. Men hun som valgte igår kaster hodet ned på puten og er strengt uenig med mor! Men hun ender med å komme å legge seg i armkroken min under eventyrfortellingen til slutt. Vi koser oss. Jeg leser og leser og leser, jeg leser så lenge at hun eldste sovner. 

Hun yngste har ikke kommet dit enda, uheldigvis.. Faktisk står hun hoppende i sengen og styrer med både puter og bamser. Hun skal nemlig ligge med hele kroppen vrengt. Hun ligger sidelengs, vannrett og loddrett. Ja, hun står nemlig i sengen med et stort glis. Og det varmer! På en slik måte som bare barna mine kan få det til å kjennes.

Men fra det gode til det "onde", her er det bruk for en streng Mamma. Så bestemt får jeg henne til å legge seg i sengen, ikke første gang. men litt etter.. Hun kaster fra seg den ene sutten og legger seg ned. Godt ned på den myke puten sin og bruker kinnet sitt til å være god mot bamsen sin. Hun trøster den nemlig etter at den helt plutselig ble lei seg. " Off a meg " sier hun trøstende imens hun blunder på øynene.

Jeg synger kjærlig imens jeg koser med henne. Ivirig etter å komme meg ned på sofaen og slappe av gir jeg henne et mykt suss <3 Jeg trasker ned å varmer teen min. Setter meg godt plenta ned i sofaen etter å ha tent noen lys. Tenkende ser jeg ut av vinduet og nyter synet av månen.

 

 

 

Plutselig hører jeg små barneføtter. " Ååååå, ikke nå igjen " tenker jeg. De er nesten ikke til å høre, men jeg hører de alikevel. Oppgitt går jeg ut i gangen og ser opp i trappa. Og der ser jeg ei super søt lita jente står klar med bamsen i den ene armen, puta i den andre og en sutt i munnen. Hylende ser hun på meg og skriker etter min oppmerksomhet! Jaaa, hva gjør man da? Jo, da er det opp igjen!

Kosende legger jeg meg ved siden av henne og får henne til å sovne. Trur jeg! For idet jeg har plenta beina på bordet og lagt meg til rette i sofaen hører jeg føttene - igjen.. Jeg går ut i gangen og ser opp - igjen. Og der, der sitter henne nå. Ja, hun sitter med bamsen i den ene armen, puta i den andre og en sutt i munnen - igjen. Streng går jeg opp med henne - igjen.

Og denne gangen er jeg ikke så kjærlig men heller streng! Idet jeg går ut av rommet skriker hun til! For sove skal hun ikke, mener hun hvertfall.. " Da får du gå til Pappa! " sier jeg, ufyselig som jeg er. Jeg går ned å setter meg i sofaen - igjen. Kaster beina på bordet - igjen. Men nå er jeg ikke så avslappet, langt derifra! Mere stresset og irritert. 

Jeg hører hylet komme nærmere og nærmere der jeg sitter. Hun er igjen på vei ned og bestemt på at å sove, det er noe hun ikke skal! Hun kaster fra seg bamsen og puta i det hun ser meg. Sutten blir gjensittende i munn idet hun løper mot meg og kaster seg i armene mine! Jeg skjønner fort at hun vil kose - mer. Så hun får kose med meg igjen da.

Smilende over å ha vunnet akkurat denne kampen ligger hun der å er meget fornøyd med seg selv! Grimasene blir prøvd, smiskingen også, men hun skjønner fort at det bare er å glemme. Så hun lukker øynene og forventer bare at jeg skal holde henne i hånden imens hun ligger der tett inntil meg og sovner. 

Så den kvelden som skulle bli min, ja den ble ikke min før kl 22.00. Og den er ikke helt min enda, i hvertfall for meg - alene. For hun ligger her enda å sover, rett ved siden av meg. 

Men er det ikke slik det er å være Mamma da? Og i mine øyne er dette perfekt :D

 

Les mer i arkivet » August 2016 » Juli 2016 » Mars 2016
MammaBoka

MammaBoka

24, Larvik

Jeg er en spontan Husmor på 24 år som elsker å være forelder! Og her ønsker jeg å dele hvordan det er å være Mamma. Sammen med min mann er vi foreldre til to døtre som er født i 2011 & 2014. Har et ønske om å dele at det mulig med en hverdag fylt med gleder og øyeblikk istedenfor dårlig samvittighet og høyt blodtrykk! :)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Design av

Lenker

hits